Faktaboks

Peter Høier Holtermann
Født
16. november 1820, Austråt i Fosen
Død
24. august 1865, Christiania

H. tilhørte den første generasjon sivile arkitekter i Norge. Han begynte egen praksis i Christiania 1846 og fikk snart flere betrodde oppgaver både i offentlige og private bygningsarbeider. Av H.s virksomhet bør fremheves det opprinnelige anlegg ved Norges landbrukshøyskole på Ås. Den posisjon H. etter hvert oppnådde i samtiden, reflekteres bl. a. i et brev kunstmaleren Peder Balke skrev til ordføreren i Christiania 1850. Han anbefaler at H. burde få prosjekteringen av Trefoldighetskirken, da man i ham "faar en Talentfuld Architekt, der tillige er Nordmand. .. " H.s arkitektur har en gjennomført enkel nøkternhet i bruk av tidlig sveitser- og nygotiske stilelementer. Dette særpreg kommer til uttrykk både i hans kirkebygg på Østlandet og hans oppførelse av Rådhuset og Latinskolen i Tromsø. Som restaureringsarkitekt var H. en typisk representant for sin tids restaureringssyn, ved en hardhendt restaurering av Haslum kirke. Han stod heller ikke fremmed overfor å foreslå Tanum kirke utbygd til en korskirke. H. døde ved en arbeidsulykke midt i sin produktive fase.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Ove Bjelke Holtermann, kanselliråd
  • Elisabeth Throne

Utdannelse

  • Tømmermannslære samtidig med arkitektstudium ved Den kgl. Tegneskole i Christiania
  • arkitektstudier i Berlin 1842
  • Den kgl. Bygningsskole i Berlin 1843–46

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Studiereiser til en rekke tyske byer 1842–46

Stillinger, medlemskap og verv

  • Revisor, senere formann i Den Polytekniske Forening 1862–65
  • medlem av forskjellige kommisjoner i Den Polytekniske Forening

Utførte arbeider

  • Norges landbrukshøyskole på Ås (1854–1859)
  • Christiania Sparebank, Nedre Slottsgate 1 B (1854, revet)
  • Flere fabrikkbygninger i Nydalen, bl. a. Christiania Seildugsfabrikk, Fossvn. 24 (1856)
  • Rådhuset (1862–64) og Latinskolen (1862–65), begge i Tromsø
  • Kirker: Asker, ombygd (1850)
  • Haslum i Bærum, restaurering (1853)
  • Nes i Akershus (1860)
  • Hof i Sunndal (1860–64, nedblåst ca. 1886)
  • Aremark (1861)
  • Bryn i Bærum (1861)
  • Os i Tolga (1862)
  • Gjesås i Åsnes
  • Treungen i Nissedal (1863)
  • Saltdal (1864)
  • Holla i Nome (1865–67)
  • Prosjekter: Ombygging av Tanum kirke, Bærum (1850-årene)
  • Polyteknisk Anstalt i Christiania (1857)
  • Sindsyke-Hospital ved Prinds Christian Augusts Minde, Storgaten 36, Oslo (1863)

Litteratur

  • Holtermann, O., Slægtsbogen for Familien Holtermann, Trondheim, 1902, s. 43
  • Dahl, N. A., Aas herred, (Kristiania, 1916, s. 89-91
  • Christiania Sparebank 1822–1922, Christiania, 1922, s. 98
  • Ytreberg, N. A., Tromsø bys historie, Oslo, 1946, bd. 1, register s 764
  • St.H. registerbd., Oslo, 1956, s. 65
  • Christie, S. Og H., Østfold, Norges kirker, Oslo, 1959, bd. 2, register s. 353
  • Akershus, Norges kirker, Oslo, 1969, bd. 2, register s. 403
  • Aremark kirke 100 år, Gjøvik, 1961, festskrift
  • Bakken, T. J., Bryn kirke 1861–1961, Oslo, 1961
  • Menighetsblad for Saltdal, 1964, kirkejubileet
  • Minneskrift 1964: Kyrkjene i Nissedal og Treungen
  • Muri, S., Norges kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 267
  • Woxholt, Y. (Red.), Norske storgårder og kulturskatter, Oslo, 1967, s. 39-42
  • Vik, T., Ås bygdebok, Oslo, 1978
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1856, s. 382
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1857, s. 180-191
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1858, s. 15
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1861, s. 368, 384
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1863, s. 30, 32
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1878, s. 5
  • Teknisk Ukeblad, 1892, s. 66
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 178
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 211, 213 (ill.)

Arkivalia

  • A. A., 1845, Opplysninger fra kunstneren
  • Norges kirkers arkiv, Riksantikvaren
  • Bjerkek, O. P., Vår Frelsers kirke og Trefoldighetskirken i Oslo, Universitetet i Oslo, 1977, register s. 365, magistergradsavhandling