W. virket som tegnelærer i København og opptrådte med en omreisende dansk teatertrupp, før han kom til Norge. Her opptrådte han i 1831 som skuespiller i Trondheim Våren 1832 turnerte W. med et omreisende teater til Kristiansund, Drammen, Skien, Arendal og Fredrikstad. På reisen samlet han skisser som senere ble benyttet til utarbeidelse av en rekke norske byprospekter trykt som litografier og utgitt som løse folioblad. W. utgav 1833-37 også to prospektsamlinger, hvor Peter Chr. Asbjørnsen og Bernt Moe bidrog med tekster. Henrik Wergeland skrev i Statsborgeren i 1836 om W.s prospekter at W. "skamhutler og prostituerer os i vort land i en mængde af gudjammerlige steentryk ..". Carl W. Schnitler fremhevet i 1911 at til tross for prospektenes lave kunstverdi, peker de ut over den eldre prospekttradisjon med røtter i 1700-tallet, ved en romantisk naturoppfatning.
W. gjorde sin vesentligste innsats som dekorasjons- og teatermaler. I 1837-38 utførte han dekorasjoner til Fredrikshald (Halden) Theater, som er delvis bevart, og i 1839 forestod han antagelig dekorasjonsarbeidene og innredningen av Drammens Theater, assistert av Peter Petersen. Gjennom H. D. F. Linstow fikk W. i 1839 i oppdrag å male dekorasjoner til Christiania Theaters oppsetning av Henrik Wergelands Venetianerne. De neste 30 år utførte han 16 standardinteriører for Christiania Theater og dessuten standardeksteriører. W. arbeidet også for Christiania norske Theater 1852-63. Han utførte dekorasjoner til bl.a. Claus P. Riis: Til Sæters (1850), Henrik A. Bjerregaard: Fjeldeventyret, Andreas Munch: Salamon de Caus (1854) og Hertug Skule (1863), Henrik Ibsen: Kjæmpehøien (1850), Gildet på Solhoug, Hærmendene på Helgeland (1859) og Kongs-Emnerne (1863). Til stykkene Til Sæters og Fjeldeventyret malte W. panoramaer av norsk fjellnatur. På bestilling av Henrik Ibsen utførte W. realistiske prospekter fra Christiania til Mursvendene (1861). Dette var første gang det ble benyttet prospekter fra Christiania som scenebakgrunn og W.s dekorasjoner vakte stor begeistring i samtiden. Som den første Ibsen-scenograf i Christiania, samarbeidet W. nært med forfatteren i årene 1857-63. Bevarte skisser og dekorasjoner viser at W. bestrebet seg på å lage en realistisk ramme omkring skuespillene, og gjennom dette fikk han betydning for utviklingen innen samtidens norske teater. W. utførte dekorasjonsarbeider i Det kgl. Slott i 1841. Spisestuens vegger og tak er malt med ornamentikk og bilder i pompeijansk stil. Den store spisesalen, Cavalierværelset, ble rikere dekorert med oppsatser, rosetter, palmetter, geometriske figurer og kvinnefigurer blant blomster. På gallerifronten malte W. portretter av Christianias sosietetsdamer. Han dekorerte også kabinettet til festivitetslokalet og slottskapellet. W. utførte restaureringsarbeider i Stortingsbygningen, Universitetets store festsal og i Paleet. Han tegnet også faner til forskjellige korporasjoner.
