B. var ansatt i Kanalvæsenet 1856–63, deretter assistent på Stadsingeniørens kontor i Bergen. Han hadde privat ingeniør- og arkitektpraksis i Bergen 1868–95, avbrutt av ansettelse ved jernbaneanleggene 1873–78, det første året i Moss, deretter i Kristiania, hvor han også drev privatpraksis 1878–80. Etter 1895 og fram til sin død skiftet B. stadig bopel, men oppholdt seg en del i Kristiania.
B. var mest aktiv som ingeniør i sine første virkeår, men fra ca. 1870 fikk han også oppdrag som arkitekt. Han bygde villaer, stasjonsbygninger og hoteller i en karakteristisk middelalderpreget sveitserstil, hvor steile tak med store flater brutt av små tårn, karnapper og arker er de fremste arkitektoniske virkemidler. Fra han restaurerte Skrudhuset i Bergens Domkirke etter planer av arkitekt Chr. Christie, utgjorde vern og pleie av våre fortidsminner en stor del av hans virksomhet. Ved denne restaurering tok han for første gang i bruk en bygningsarkeologisk metode, som han senere gjennom en rekke utgravninger var med å utvikle som antikvarisk arbeidsredskap. Etter denne metode måtte restaureringsplaner kontinuerlig revideres etter hvert som nye funn gav ny kunnskap om monumentet. Han møtte mangel på forståelse for et slikt syn under restaureringen av Håkonshallen i Bergen, og forlot da dette arbeidet.
Også som jernbaneansatt virket B. som arkeolog, i det skjæringen for den nye Smålens (Østfold)-banen gikk gjennom området for middelalderens Oslo. Her forestod han, delvis på egen bekostning, utgravninger for å sikre dokumentasjon av middelalderbebyggelsens rester.
Egenfinansiering er også senere et karakteristisk trekk ved B.s antikvariske arbeid. Som ledd i sin kamp mot flytting av fortidsminner restaurerte han gratis Hopperstad stavkirke for å få den bevart på sitt opprinnelige sted. Han kjøpte og restaurerte for egen regning Hove kirke, der han for øvrig ligger gravlagt i skipet, for å hindre at den ble solgt til byggematerialer.
I de siste år av sitt liv utgav B. plansjeverk av stor historisk interesse. Mest kjent er hans undersøkelser av og utkast til gjenreisning av Akershus slott. Han viser seg som en samvittighetsfull vitenskapsmann når han skal fastslå utstrekningen til det opprinnelige anlegg og som en fantasifull skapende kunstner når det gjelder utforming av bygningen ovenfor grunnplanet (elevasjon).
Da utkastet ble fremlagt i 1898 var B.s restaureringssyn, som gikk ut på rekonstruksjon basert på arkeologiske spor og suppleringer ut fra analogiføringer, blitt umoderne, og forslaget ble aldri utført.
