Faktaboks

Per Deberitz
Deberitz, Peder
Født
27. mars 1880, Drøbak
Død
14. oktober 1945, Oslo

D. vokste opp i Horten. Somrene 1886 og 1887 fikk han sine første inntrykk av Edvard Munch, hvis familie hadde leid seg inn hos D.s foreldre i Borre. D.s ungdomsproduksjon 1906–1909 er dominert av landskaper fra Jomfruland, dels holdt i en ganske detaljrik, koloristisk neddempet stil, dels preget av en friere formbehandling påvirket av Munch. Et eksempel på det siste er Skoglandskap fra 1909, malt kort før elevtiden hos Matisse 1909–10. Stemningen i den glisne barskogen er noe dyster, fargen går fra mørkegrønt over til gyllent og oliven i forgrunnen. Sommeren 1910, rett etter hjemkomsten fra Académie Matisse, malte D. Frukthagen i Kviteseid under et Telemarksopphold sammen med Henrik Sørensen og Einar Sandberg. Linjeføringen i forgrunnens flammelignende trær minner igjen om Munch, men den bevisste forenkling og organisering av former og farger til kontraster og harmonier må skyldes inntrykkene fra Parisoppholdet. En myk, glidende linjeføring og klassisk preget komposisjon preger også Appelsintrær (Lillehammer Bys malerisamling), malt våren 1912 i Menton, der D. holdt til sammen med Henrik Sørensen, Axel Revold og Severin Grande. Fargen har her vunnet ny saftighet og nyanserikdom. Trærnes dype blålige og grønne toner er satt opp mot mildt terrakotta og grårosa i åssidenes fjerne terrasser, en fargeklang D. siden ofte vendte tilbake til. Omkring 1913–14 ble D. for alvor interessert i figurmaleriet, først nå tok han opp kunnskapene fra Matisses leksjoner i akttegning. I Nasjonalgalleriets Stående kvinneakt fra 1914 står den sorthårede modellen i lett kontraposto foran en blålig vegg. Den fast formede kroppen er tegnet med sorte, langlinjede konturer. Karakteristisk er den sortskjoldete koloritt, en teknikk D. synes å ha lånt fra Matisses "fauve"-kamerat Othon Friesz. I Badende gutter fra 1914 er det endelig lykkes D. å sammenkomponere figurer med omgivelsene i en fullkommen formal og koloristisk harmoni. Bildet røper sterke impulser fra Cézanne, både teknisk og motivmessig. Guttekroppene er elegant tegnet med forenklede konturlinjer som akkompagneres av svabergets og buskasets kurver. Fargeholdningen er enkel, men velvalgt, de gyllenbrune kroppene og det grårosa berget finner sine noe neddempede kontraster i havflatens duse blå og buskenes dype grønntoner. Bildet gjorde lykke i De 14s paviljong på Jubileumsutstillingen på Frogner 1914, der D. oppnådde anerkjennelse som førsterangs malerbegavelse på linje med Henrik Sørensen og Jean Heiberg. D.s senere produksjon er relativt begrenset og omfatter vesentlig landskaper fra Sørlandskysten samt en del akter og portretter. I landskapene skildrer han oftest Skåtøy-naturen i sommervær i en frisk og fargeskimrende, nærmest impresjonistisk stil preget av formoppløsning og lekende penselarbeid. Karakteristisk er Nasjonalgalleriets, Sommerlandskap, Skåtøy fra 1921, et sollyst utsyn over en grønn eng som strekker seg i siksak innover mot en blå vik under en grårosa berghammer, det hele innrammet av trekulisser skiftende i blått, grønt og grått under en hvitblå himmel. Landskapets former synes her kamuflert under fargekappene. Langt mer formfaste er D.s akter, som Kvinneakt (1929, Nasjonalgalleriet, Oslo) der den sittende modellen er satt opp mot et mangefarget teppe i terrakotta, oker og grønt. Lærdommen fra Matisse er fremdeles synlig i den mørke, faste konturering og den organiske oppbygning av figuren. D. har i sin kunst dokumentert seg som en fin og kresen kolorist. Hans forholdsvis begrensede produksjon og noe stereotype malemåte har imidlertid gjort at han har spilt en mindre fremtredende rolle innen norsk kunsthistorie enn de andre sentrale Matisse-elevene.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Emilie Aass
  • Carl Ludvig Deberitz, murmester

Gift med

  • 1904 med Valborg Holmsen
  • 1909 med Selma Harriet Aass

Utdannelse

  • SHKS under Oscar Wergeland 1898–99
  • elev av Hans Gude i Horten 1899 og 1900
  • Chr. Zahrtmanns malerskole, København vintrene 1903-04 og 1906-07
  • elev av Henri Matisse i Paris oktober 1909 - mai 1910

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Flere kortere studieopphold i Paris 1905 og 1907–10
  • Tyskland og Nord-Italia vinteren 1911–12
  • den franske Riviera våren 1912
  • opphold i Paris våren 1920 og vinteren 1923–24
  • dessuten opphold i Danmark og England

Stillinger, medlemskap og verv

  • Medlem av NGs råd og innkjøpskomité 1916-25
  • styremedlem Bildende Kunstneres Styre 1916–21 og 1922–24
  • medlem av Den faste Jury 1931–43
  • medlem av NGs råd 1930–44
  • medlem av tilsynsrådet for Kunstnernes Hus, Oslo 1930–44
  • medlem av Rådhusets utsmykkingskomité 1930–40
  • dessuten medlem av diverse utstillingskomitéer og juryer for konkurranser om kunstnerisk utsmykning

Priser, premier og utmerkelser

  • Nordstjerneordenen 1923

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet (10 malerier)
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Stavanger Faste Galleri
  • Drammens Faste Galleri
  • Bergen Billedgalleri
  • Horten og Borre Faste Galleri
  • Ateneum, Helsinki
  • Moderna Museet, Stockholm

Illustrasjonsarbeider

  • Albert Kjørboe: Paa Brænne. Erindringer fra en Embedsgaard i det Nordenfjeldske for femti Aar siden. Kristiania 1905

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Statens årlige Kunstutstilling, Kristiania, 1906
  • Statens årlige Kunstutstilling, Kristiania, 1909
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1945
  • De 6, Göteborg og København, 1911
  • Sonderbundutstillingen, Köln, 1912
  • De 14, Jub.utstillingen, 1914
  • Landsutstillingen, Trondheim, 1930
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Kunst og Ukunst, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1942
  • Den norske utstilling, Helsinki, 1911
  • Norwegische Künstler, Hagenbund, Wien, 1912
  • San Franciscoutstillingen, 1915
  • Den norske Kunstudst., København, 1915
  • Exhibition of Norwegian Art, Royal Society of British Artists Galleries, 1928
  • Barcelonautstillingen, 1929
  • Secession Norwegische Kunst, Wien, 1931
  • Contemporary Norwegian Painting, New York, 1936
  • Honderd Jaar Noorse Schilderkunst, Haag og Brussel, 1950

Separatutstillinger

  • Gall. Gauguin, Oslo, 1929
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1931
  • Minneutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1946
  • Horten Kunstforening, 1948
  • Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo, 1955

Portretter

  • Portrettert av Einar Sandberg ca. 1910 (p.e.)

Litteratur

  • Sørensen, H., Ung norsk malerkunst, Det tyvende aarhundrede, Oslo, 1910, s. 21
  • Petersen, C.V., Ung norsk Malerkunst, Tilskueren, København, 1911, s. 420
  • Halvorsen, W., Kunst og unge kunstnere, Kunst og Kultur, 1911, s. 260, 263–64
  • Moselius, C.D., Nyare norsk konst, II-III, De 14, Konst, Stockholm, 1914, s. 110
  • Konst, Stockholm, 1915, s. 11, 27- 28
  • Lexow, E., De 14, Kunst og Kultur, 1915, s. 56
  • Thiis, J., Nordisk kunst i dag, Oslo, 1923, s. 91
  • Nordisk Familjbok, Stockholm, 1923-1937, 5 og 21 (Suppl.)
  • Laurin, C., Nordisk konst, Stockholm, 1925, bd. 3, s. 393–94
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1926, bd. 3, s. 285–86
  • Thiis, J., Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, s. 553, 556–57
  • Langaard, J.H., Per Deberitz, Kunst og Kultur, 1929, s. 249–52
  • Langaard, J.H., Samtida konst i Norge, Malmö, 1929, s. 25, 125–28
  • Dagbladet, 09.11.1929
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1930, s. 96
  • Leffler, B., Langaard, J.H., Moderne Norwegische Malerei, Malmö, 1931, s. 17
  • Langaard, J.H., Per Deberitz i Kunstnerforbundet, Morgenbladet, 19.11.1931
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1934, s. 112–13
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1938, s. 121–22
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1938, s. 285
  • Langaard, J.H., Per Deberitz, Kunst og Kultur, 1940, s. 111–22
  • Vem är Vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 653
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 343–46
  • Østvedt, E., Telemark i norsk malerkunst, Oslo, 1942, s. 94
  • Nielssen, F., i Dagbladet, 06.02.1945
  • Nielssen, F., i Dagbladet, 15.10.1945, (nekrolog)
  • Gauguin, P., Per Deberitz død, Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv, 16.10.1945
  • Langaard, J.H., Per Deberitz. Minneutstilling, Oslo, 1946, katalog Kunstnernes Hus
  • Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, Oslo, 1946, reg. s. 253
  • Dagbladet, 18.01.1946
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 01.02.1946
  • Smith, V., i Vårt Land, 25.01.1946
  • Pola Gauguin, i Verdens Gang, 26.01.1946
  • Stenstadvold, H., Norge som malerne så det, Oslo, 1947, s. 99
  • Østby, L., Malerkunst, Vår tids kunst og diktning i Skandinavia, Oslo, 1948, s. 55–57, 59
  • Stenstadvold, H., Norske malerier gjennom hundre år, Oslo, 1949, s. 134–35
  • Willoch, S., Av norsk palett. Fra Bergljot og Sven Bruns samling, Oslo, 1949, s. 42 (ill.)
  • Østby, L., Alsvik, H., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 412
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 79–82, 95, 97
  • Melhus, A.C., Sundseth, A.B., Norsk illustrasjonskunst, 1850–1950, Oslo, 1952, s. 36
  • Anker, P., Tradisjon og impuls i norsk malerkunst, K. idag, 1955, s. 18
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, reg. s. 654
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1962, s. 133, 191, 205, 213
  • Norske malere, NG, Oslo, 1964, s. 49, (ill.)
  • Werenskiold, M., Henri Matisse og hans norske elever, Trondhjems Kunstforenings årsberetning, 1970, s. 11, 18
  • Werenskiold, M., Matisse-elevene. Ekspresjonismens gjennombrudd i Norge 1908–1914, Oslo, 1970, s. 8, 34–37, 70, (katalog Oslo Kunstforening)
  • Werenskiold, M., Henri Matisse et la peinture norvégienne, La Revue Francaise de l'Élite Européenne, Paris, 1971, s. 35–38
  • Registre til Kunst og Kultur årgang I–L, Oslo, 1971, s. 75, 190
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 45
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 66
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 131
  • Werenskiold, M., De norske Matisse-elevene, Læretid og gjennombrudd 1908–1914, Oslo, 1972, reg. s. 209
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 120, 173, 191, 193, 204
  • Per Deberitz - blant Norges store kolorister, Gjengangeren, 18.02.1978
  • Hortens avis, 18.03.1978

Arkivalia

  • Sørensen, G., Zahrtmanns malerskole 1885–1908, sett i relasjon til samtidens kunstmiljø og med hovedvekten på de norske elevene, 1976, s. 176