Faktaboks

Ove Bang
Født
13. september 1895, Røyken
Død
21. mai 1942, Oslo

Bakkehaugen kirke i Oslo, 1959. Foto: Teigens Fotoatelier / DEXTRA Photo

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Samfunnshuset, hovedfasaden mot Olaf Bulls plass og fasade mot Torggata, Oslo. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Villa Ditlev-Simonsen. 1936

Nasjonalmuseet.

Rytme. Regjeringsbygning

Nasjonalmuseet.

B. var assistent hos Magnus Poulsson 1917–19 og flyttet til Rjukan i 1919 der han fram til 1922 var ansatt i Norsk Hydro ved byanleggene, og siden drev egen arkitektpraksis. Praksis i Oslo fra 1930. B. ble sterkt påvirket av Magnus Poulsson i tiden han arbeidet som assistent for ham. Dette preger mange av arbeidene fra Rjukantiden: saltak, liggende panel og smårutede vinduer plasserer dem i det som ofte er kalt en "nasjonal" stil. Treet var B.s kjæreste byggemateriale i denne perioden, og han valgte det også i sine mest vellykkede konkurranseprosjekter. B. ble aldri klassisist som så mange av sine kolleger i 20-årene, hans spede forsøk på klassisistiske konkurranseprosjekter nådde heller ikke opp. Utkastet til Studentersamfundet i Trondhjem viser en forunderlig mangel på det som senere skulle bli en av hans sterke sider, nemlig evnen til organisk sammenkobling av de enkelte bygningselementer.

I 1928 reiste B. sammen med en del kolleger på studietur til Nederland, og møtet med Willem Marinus Dudoks arbeider må ha vært av avgjørende betydning for hans utvikling som arkitekt. I enebolig for frkn. Barth Olsen fra 1931 ser vi allerede utviklet de fremste karakteristika for B.s villaproduksjon fra 30-årene: en harmonisk, men samtidig spenningsfylt sammenføyning av de enkelte bygningsblokker, en kontakt mellom ute- og innerom som trekker disse inn i hverandre, en naturlig innpasning i terrenget og en ytterst funksjonell planløsning.

Nye studiereiser rundt i Europa og påvirkning fra Le Corbusier forsterket ytterligere B.s funksjonalistiske arkitekturoppfatning, og med Bibelskolen (1935) fikk han sitt definitive gjennombrudd. Innvielsesdagen for dette bygg ble av Arne Korsmo karakterisert som en fødselsdag for moderne norsk arkitektur, som her fikk sitt første storverk. Fra nå av stod B. ubestridt i første rekke blant norske arkitekter, noe som også ble bekreftet ved en lang rekke premier i konkurranser. Hans Villa Ditlev-Simonsen er et av funksjonalismens aller ypperste verk i Norge, og er bl.a. et godt eksempel på B.s evne til utsøkt proporsjonering av de enkelte elementer i fasaden. Denne villa er, i likhet med hans store bygg, utført i betong, mens han vanligvis foretrakk tre som materiale for sine småhus. Et fellestrekk for mange av hans bygg er uttrykt i B.s motto "S.K.", som står for synlig konstruksjon.

B. arbeidet også med reguleringsspørsmål. I hans plan for Vestre Vika finner vi som et hovedpoeng aksen mellom Akershus og det Kgl. slott, et ledd i planen som senere er realisert. Mot slutten av sitt liv fant B. tilbake til enkelte nasjonale trekk i sin arkitektur, det ble færre flate tak, og proporsjoneringen av bygningskroppene nærmet seg hans tidligste arbeider.

B. tegnet ellers i Under dusken, organ for Studentersamfundet i Trondheim, og har bl.a. tegnet bladets vignett. Han har også arbeidet som raderer og maler.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Maggie Caspersen (1869 - 1901)
  • Rudolph Wilhelm Bang, prost (1865 - 1935)

Utdannelse

  • Examen artium ved Fredrikstad off. skole 1913
  • utdannet som arkitekt ved Norges Tekniske Høyskole 1913–17

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • A. C. Houens legat 1930
  • Egers legat 1937
  • Studiereiser til England 1920
  • Sverige 1922
  • Italia 1923
  • Nederland 1928
  • Stockholm 1930
  • Berlin 1931
  • Tyskland, Tsjekkoslovakia, Nederland og Frankrike 1932
  • Paris 1937
  • Italia 1939

Stillinger, medlemskap og verv

  • Suppleant til Norske Arkitekters Landsforbunds landsstyre 1933, medlem 1936, -38 og -40
  • medlem av redaksjonskomiteen for Norske Arkitekters Landsforbunds byggehåndbok 1935–36
  • medlem av Oslo Arkitektforenings velferdskomité 1931–33
  • Oslo Arkitektforenings rettsutvalg 1937
  • og Oslo Arkitektforenings stipendkomité 1940-41
  • formann i Fritt Arkitektlag 1935–36
  • jurymedlem for flere konkurranser, bl.a. Tromsø Tinghus

Priser, premier og utmerkelser

  • A. C. Houens premie for Bibelskolen, Staffeldts gt. 4, Oslo, 1936

Utførte arbeider

  • Større arbeider før 1930: Sorenskrivergården
  • Politimesterboligen
  • Og Fjellbanens stasjonsbygning, alle Rjukan
  • Feriehjem for Norsk Hydros arbeidere, Tinn
  • Barnehjem på Miland
  • Større arbeider etter 1930: Det Norske Lutherske Indremisjonssambands Bibelskole, Staffeldts. gt.4, Oslo (1934–35)
  • Oslo Tinghus, Grubbegt. 1, Oslo (1936–38)
  • Samfundshuset, Torggt. 17, Oslo (1934–40)
  • Sarpsborg Folkebibliotek (1940)
  • Et utvalg villaer og småhus: I Oslo hvis ikke annet er nevnt. Enebolig for frkn. Barth Olsen, Rjukan (1930)
  • Hytteanlegg i Vågå (1931)
  • Villa i Anne Maries vei 18 (1932)
  • Villa for dr. Leiv Kreyberg, Bærumsveien 5 C (1933)
  • Enebolig for frk. Holby, Fana (1935)
  • Hytte på Geilo (1936)
  • Enebolig for dosent Sverre Steen, Nypeveien 6 (1937)
  • Enebolig for byggmester Aksel F. Hansen, Holsteinvn. 7
  • Enebolig for apotekvisitør dr. Carl Stousland, Holsteinvn. 9 (1937)
  • Enebolig for o.r.sakfører Trygve Winsnes, Holmenvn. 87 (1937)
  • Villa Ditlev-Simonsen, Ullern (1937)
  • Prosjekter: 2. og 3. premie i Socialdepartementets konkurranse om standardhuser 1922
  • 4. premie Studenterhjem på Blindern 1922
  • Folkehøyskole i Elverum (1923)
  • Frøystul kraftstasjon (1924)
  • Innkjøpt Columbarium på Vindern (1925)
  • Studentersamfund i Trondheim (1927)
  • Aftenpostens konkurranse om sportshytter 1930
  • 3. premie Tidens Tegns konkurranse om bebyggelse på østlandsgårder (sammen med Øyvin Holst Grimsgaard)
  • Innkjøpt Odd Fellow-gården, Oslo 1931 (sammen med Grimsgaard)
  • 3. premie og innkjøp Kinematograf og festivitetsbygning, Horten 1931 (sammen med Grimsgaard)
  • Handelens Hus, Stavanger, 1932
  • Framhuset, Bygdøy 1934
  • 2. premie Norsk rikskringkastning, 1935 (sammen med Grimsgaard)
  • Boligprosjekt for OBOS, Iladalen, Oslo 1935, (sammen med Reiner, Jan)
  • Innkjøp Oslo Handelsgymnasium, 1936
  • Premie Skolebygning i Kristiansand S 1938 (sammen med Grimsgaard)
  • 1. premie Rådhus, Horten 1938 (sammen med Grimsgaard)
  • 1. premie og videre bearbeidelse av Bakkehaugen kirke, Oslo 1939–42 (fullført 1959 av Erling Viksjø)
  • En av fire 1. premier Regjeringsbygning, Oslo 1940
  • Reguleringsplaner: Vestre Vika, Oslo (1935, sammen med Johan Ellefsen og 1939)
  • Vindern, Oslo (1935, sammen med Arne Korsmo)
  • Forslag til Kristiansunds gjenreisning (1941)
  • Konkurranse forslag Nordnes, Bergen, (1941)

Illustrasjonsarbeider

  • Under Dusken,

Eget forfatterskap

  • Småhus, Byggekunst, 1931, s. 55–56 (ill.)
  • Villaen. Nogen hovepunkter ved planleggelsen, Forstaden, Selskabet for Oslo Byes Vel, s. 17–41, [Oslo 1932]
  • Ellefsen, J., Bang, Ove, Reguleringsplan for Vestre Vika, Byggekunst, 1935, s. 181–87 (ill.)
  • Le Corbusier: La ville radieuse, Byggekunst, 1935, tillegg s. 42–43
  • Reiner, Jan, Bang, Ove, Analyse av et boligprosjekt, Byggekunst, 1937, s. 174–77 (ill.)

Litteratur

  • Brochmann, G., Vi fra Norges Tekniske Høyskole 1910–19, Stavanger, s. 140–41, [Stvg. 1933], (red.)
  • Studentene fra 1913, Oslo, 1938, s. 22
  • Blakstad, G., Munthe Kaas, H., Arkitekt Ove Bang. Hans læreår og virke, Oslo, 1943
  • Oslo Gårdkalender, 1925–45, Oslo, s. 122, 289, 318, u.å.
  • Eliassen, A., Norske hus, Oslo, 1950, s. 341, 372, 373, 382, 398, 410–11, m.fl.
  • St. Halvard register bd., Oslo, 1956, s. 295
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning registerbd., Sarpsborg, 1963, s. 295
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 51, 229, 311, 335
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 177
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1972, bd. 2, spalte 132
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1978, bd. 1, s. 632
  • Korsmo, A., Aftenposten, 01.04.1935
  • Munthe Kaas, H., Aftenposten, 22.05.1942
  • Byggekunst, 1922, s. 36 (ill.), s. 51–67 (ill.)
  • Byggekunst, 1926, s. 64 (ill.)
  • Byggekunst, 1931, s. 176, 187, 256 og 260 (ill.), s. 296 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, s. 156–159 (ill.), tillegg. s. 2
  • Byggekunst, 1933, s. 136–347 (ill.), 244, tillegg s. 8, 12
  • Byggekunst, 1934, s. 100 (ill.) s. 211 (ill.)
  • Byggekunst, 1935, s. 122 (ill.), s. 157 (ill.), 201–07 (ill.), tillegg s. 36, 41, 42
  • Byggekunst, 1936, s. 126–27 (ill.), s. 213–14 (ill.), tillegg s. 10, 13, 17, 37, 45, 46
  • Byggekunst, 1937, s. 210–12 (ill.), s. 259 (ill.), tillegg s. 11, 41
  • Byggekunst, 1938, s. 168 (ill.), 191, 224–5 (ill.), tillegg s. 6, 15, 17, 34
  • Byggekunst, 1939, s. 114–15 (ill.), s. 171 (ill.), 218 (ill.)
  • Byggekunst, 1940, s. 40–41 (ill.)
  • Byggekunst, 1946, s. 117–21 (ill.), 131, tillegg s. 10
  • Byggekunst, 1948, s. 17–24 (ill.), tillegg 7–8 (ill.)
  • Byggekunst, 1951, s. 106 (ill.)
  • Byggekunst, 1956, s. 143–56 (ill.)
  • Byggekunst, 1958, s. 25 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 78–79 (ill.), 82, 89
  • Byggekunst, 1968, s. 185–188 (ill.)
  • Byggekunst, 1980, s. 26–40, s. 113–137