V. tok svenneprøve som møbelsnekker og gjennomgikk deretter Asker Seminar. Fra 1884 var han i tre år lærer i hjembygda og begynte samtidig å male. Etter en skuffende debut på Høstutstillingen i 1890, fortsatte han som lærer helt fram til 1899. V. var da en søkt portrettmaler, stort sett selvlært innen en snever naturalistisk form. Han skal også ha malt og tegnet etter fotografier, noe man aner bl.a. i det gjennomarbeidede portrettet av fru Lina Brun (1901, NG), sittende på verandaen med hekletøyet hvilende i fanget. Portrettet av Kunstnerens hustru (1905) er mer poserende og dertil preget av tidens nyromantiske stemning. V. malte også landskaper, bl.a. Gammel Askergård i måneskinn (1906), Kjempehaugen (1920) og Bjørgan, Bjørnsons fødested (1931) og flere interører og gruppebilder, som f.eks. Kaffeslaberas (1911, -37). V. var dessuten en meget benyttet illustratør. Hans tegnestil er noe tørr, men særlig tegninger av barn er livfulle og sjarmerende. Illustrasjonene til Æsops fabler har dessuten en viss dekorativ holdning.
Otto og Tilla V.s hjem på Valstad i Asker, hvor de flyttet inn i 1902, ble et kultursentrum i bygda. Her bodde en rekke kunstnere, malere, billedhuggere og forfattere for kortere eller lengre tid, bl.a. Hulda og Arne Garborg og Johan Bojer. På gården samlet V. gamle stuer, stabbur, loft og møbler for å bevare minner om bygdas kultur og egenart. I 1937 lot han etter egen tegning bygge Kunstgalleriet, som inneholdt bl.a. hans egne arbeider. Samme år overdrog ekteparet V. eiendommen med hus, inventar og Kunstgalleriet som gave til Asker kommune.
