Ø. var assistent hos arkitektene Magnus Poulsson, Kristiania 1916-17 og Olaf Nordhagen, Trondheim 1917. Han var leder for Union Co.s arkitektkontor 1918-22 og opprettet eget arkitektkontor i Kristiania 1922, de to første årene sammen med Lars Backer. Ø. var lærer ved Norske Arkitekters Landsforbunds arkitektkurs 1945.
Ø. tegnet omkring 1920 en del arbeiderboliger, bl.a. de romantiske Egnehjem ved Skotfoss Bruk (1922), små trehus med nasjonalt preg hentet fra 16- og 1700-tallets gårdsbebyggelse. Arbeiderboligene for Union Co., Skien (ca. 1920) er derimot utført som rekkehus i mur, sammenkomponert av to rette og en krum rekke og en rund tårnaktig bygning. Til sammen danner disse bygningsvolumene både intim variasjon og monumentalitet. Ø. vant en rekke premier i større arkitektkonkurranser i 1920- og -30-årene. Hans gjennombrudd kom med seieren i konkurransen om Radiumhospitalet (1927) som sammen med seieren i konkurransen om Kristiansand kommunale sykehus (1931) førte til at han spesialiserte seg på sykehus. I de neste 30 år var han toneangivende og bestemmende når det gjaldt planlegging, normer og utforming av sykehus. Radiumhospitalet ble pga. villaklausulen på tomten delvis utformet som en stor villalignende bygning med valmtak. Den var organisert rundt en indre overdekket gård med overlys. Gården er omgitt av en søylegang i 1. etasje. Bygningen rommet bl.a. kontorene, mens pasientstuene ble plassert i en lang toetasjes sidefløy. Hans øvrige sykehus er mer konsentrert anlagt i høye betongblokker og utført i et funksjonalistisk formspråk. I det funksjonalistiske boligkomplekset for A/S Åsengata 24 B, Oslo (1931) ble betongdekker benyttet for første gang i byens kommunale boligbygging. Nytt var også sentralfyr, felles varmtvannsanlegg, badekar i stedet for dusj og vaskerom i forbindelse med kjøkkenet. Det siste hadde han for øvrig alt innført i sin egen bolig, Oksenøyvn. 1, Bærum (1928). Ø. var gjennom størsteparten av sitt liv engasjert med oppgaver for kulturminnevernet, fra de første oppmålingsoppdragene for Fortidsminneforeningen i Gamlebyen, Fredrikstad (1918) og kirkerestaureringer i 1920-årene til han utviklet sin store interesse for stavkirkene, som antikvar Anders Bugges medarbeider ved omfattende stavkirkeundersøkelser i annen halvdel av 30-årene.