Faktaboks

Ole Døsen Landmark
Landmark, Ole Døsen
Født
15. juni 1885, Bergen
Død
7. februar 1970, samme sted

Etter en tid som assistent hos Schak Bull og Einar Oscar Schou i Bergen, opprettet L. egen praksis i Bergen i 1910. Fra 1911 - 14 var han også lærer ved Bergens kunsthåndverkskole. L. har hatt mange og betydelige byggeoppgaver i Bergen, byens omegn og på Vestlandet for øvrig. Også i Trøndelag og på Østlandet har han utført byggeoppdrag. Han har dessuten tegnet et rådhus nær Péronne i Frankrike og utført interiørene i Den norske sjømannskirke i Hamburg. Mange av L.s bygg fikk rosende omtale i samtiden og han er blitt tildelt flere norske og internasjonale priser for sine arbeider.

Hans utvikling som arkitekt fulgte hovedstrømningen i norsk arkitektur, men bak dette lå hele tiden de bergenske og vestnorske byggetradisjoner. Dette gjelder bygningenes hovedform, detalj- og materialbehandling, så vel som håndverksmessig utførelse. Han står følgelig som en av de fremste representanter for den særegne Bergens-stil, som bygger på og viderefører den lokale byggeskikk. I sine første bygg hentet han dekorative detaljer fra den bergenske utforming av rokokko, Louis XVI og empire; senere har også den bymessige bebyggelse i mur fra renessanse og barokk samt baroniet i Rosendal vært brukt som inspirasjonskilde. Fra 30-årene gjorde funksjonalismen seg også gjeldende, men bare sjelden og når særskilte oppgaver krevde det ble de gamle byggetradisjoner tilsidesatt, som f.eks. i Forum kino på Kronstad og Bergens Kunstforenings bygg ved Lille Lungegårdsvann. L.s bygninger viser hvordan vestnorsk natur kan utnyttes i et samspill mellom bygning og terreng. Han gjorde sjelden større inngrep i det naturlige miljø. Ved siden av forståelsen for byggetradisjoner, natur og miljø, er det den omhyggelige bearbeidelse av det enkelte prosjekt, fra helheten og ned til minste detalj, som gjør flere av hans arbeider til byggekunst. Materialene var omhyggelig utvalgt og den håndverksmessige utførelse av høy kvalitet. De dekorative elementer var, i tråd med bergenske byggetradisjoner, konsentrert omkring inngangsdør, vinduer og hovedgesims.

Blant L.s første arbeider i Bergen var Amelns hus på Kalfaret (1914). Hovedform, proporsjoner og detaljer viser nær tilknytning til forbildene, Bergens-arkitektur fra 1700- og 1800-tallet. Storhaugen på Paradis (1922), et større villa-anlegg fra høykonjunkturen, viser at utgangspunktet her har vært den bergenske murbebyggelse fra renessanse og barokk og dessuten baroniet i Rosendal. Det som fram for alt skiller dette anlegg fra tilsvarende samtidige, er hvordan terrenget har vært medvirkende i utformingen av bygget. Det samme kan også sies om Storetveit kirke (1930), hvor norske steinkirker fra middelalderen har vært brukt som inspirasjonskilde. Rasmus Meyers Samlinger ved Lille Lungegårdsvann (1924) er et av L.s mest omtalte og anerkjente bygg. Det er også karakteristisk for hans omhyggelige valg av materialer og utforming av dekorative detaljer. Mot en pusset fasade er satt klebersteins utsmykning konsentrert om vindus- og portalomramming. Sokkel og gesims er likeledes av kleber, mens taket har røde pannesteiner og takrytter er tekket med kobber. Hoveddøren er kobberbeslått med bl.a. forgylte messingstjerner og bronsebeslag. Vestibylen har krysshvelv båret av søyler med rikt utskårne klebersteinskapiteler, mens renessansesalen har kasettetak og furugulv med plankene lagt i regelmessige mønstre. Lille Kalfaret, Kalfarvn. 48 (1919) og skolebygget og internatet ved den gamle gården Store Minde, viser to forskjellige oppfatninger når det gjelder å knytte sammen gammelt og nytt. På Kalfaret ble det gamle lystgårdsanlegget revet og erstattet med et nybygg som i form og utførelse kopierte det gamle, men var utformet som en tidsmessig bolig, beslektet med flere av prestegårdene han bygde. På Store Minde ble imidlertid den gamle hovedbygningen stående, og nye bygninger med motiver og detaljer inspirert av den gamle, ble tilføyd anlegget. Mohnegaarden på Paradis kan stå som eksempel på L.s senere villaer, hvor den lokale byggetradisjon er tilpasset funksjonalismens krav til enkelhet og saklighet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Monsine Dorothea Døsen (1852 - 1924)
  • Johan Peter Berg Landmark, overingeniør (1848 - 1926)

Gift med

  • Bergen, 1912 med Margit Wold

Utdannelse

  • Examen artium, Trondheim 1906
  • Trondheim tekniske læreanstalt, Arkitektavdelingen, eksamen 1909

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Flere utenlandsreiser bl.a. til Sverige
  • Danmark
  • Tyskland
  • Nederland
  • Belgia
  • Frankrike

Stillinger, medlemskap og verv

  • Formann Bergens håndverk- og industriforenings utlodningskomité
  • formann Bergens Husflidsforening
  • sekretær, viseformann og formann Bergen Arkitektforening
  • formann styret for Bergen kommunale kvinnelige industriskole
  • formann Tilsynsrådet for byens utseende
  • medlem Brente Steders Regulering 1943
  • bystyremedlem
  • medlem av en rekke konkurransejuryer
  • sensor ved Norges Tekniske Høyskole
  • medlem bedømmelseskomité for professorat ved Norges Tekniske Høyskole 1948

Priser, premier og utmerkelser

  • Houens fonds premie 1924 for Lille Kalfaret, Kalfarvn. 48, Bergen og 1932 Storetveit kirke, Minde
  • Officier de l'instruction publique 1925
  • Prix d'Honneur i Budapest 1930
  • ridder av Den nystemte Citar
  • Nygårds Bataljons orden
  • Ridder av 1. klasse St. Olavs Orden 1955

Utførte arbeider

  • I Bergen når ikke annet er nevnt
  • Tomtefordelingsplan samt planer og fasader for Bergens sentrum etter brannen 1916 sammen med arkitekt Georg Greve
  • Meieriskole og internat for Trondhjems Melkeforsyning, Trondheim (1925)
  • Rådhus i Bouchavesenes - Bergen i Frankrike (1925, gave til ære for marskalk Foch fra bergenserne)
  • Utstillingskiosk og paviljong for Bergens Kunstforening og paviljong for Bjørnseth på Landsutstilling 1928
  • Fasadene til bygningene mot Danmarksplass (1936), etter konkurranse
  • Interiøret i Den Norske Sjømannskirke i Hamburg (1936)
  • Bergens håndverk- og industriforenings bygg, Ole Bulls plass 15 (1940), etter 1. premie i konkurranse 1929 sm. m. arkitekt E. O. Schou
  • Offentlige og halvoffentlige bygg: Valen tuberkulosehjem
  • Lyngdal tuberkulosehjem (1913)
  • Skolehus, lærerbolig (1913), ungdomshus og IOGT-bygg, Salhus, Åsane (1917)
  • Museumsbygning for Rasmus Meyers Samlinger (1924)
  • Sekundærstasjon for Bergens E-verk på Wilhelmineborg, Sandviken (1925)
  • Nykirkens menighetshus (1926)
  • Ungdomshuset i Sogndal, Sogn (1931)
  • Bergens Maskinistforenings Aldershjem på Heien, Sandviken (1931)
  • Bruvik Sparebank, Vaksdal (1934)
  • Utstillingbygning for Bergens Kunstforening (1934)
  • St. Franciscus sykehus, Florida (1937)
  • Forum kino, Fjøsangerveien (1946)
  • Kirker: Salhus, Åsane (1924)
  • Loddefjorden, Laksevåg (1926)
  • Storetveit, Fana (1930), etter 1. premie i konkurranse
  • Vaksdal (1933)
  • Hodal, Tolga (1934)
  • Prestegårder: Stord (1913)
  • Strusshamn, Askøy (1919)
  • Sunnylven (1921)
  • Fana (1922)
  • Lindås (1922)
  • Førde (1924)
  • Ulvik, Hardanger (1925)
  • Os, Hordaland (1925)
  • Ørskog (1926)
  • Vanylven (1927)
  • Bolighus: En del adresser har eldre husnummer. Utlodningsvilla for Bergens håndverk- og industriforenings utlodningskomité (1912)
  • Villa for Fritz Rieber, Kalfarlien 4 (1912)
  • Tre villaer i Kalvedalsvn. for Ella Nielsen, fru Bergersen, fru Thesen Meyer (1912)
  • Nicolaykirkealmenningen 2a for A. K. Egge (1912)
  • Storhaugen 4 og 30 for M. Frostad og Albert Lepsøe (1913 - 15)
  • Kalvedalsvn. 47 for Dagny Friele (1913)
  • Villa for ingeniør Sigurd Giertsen i Odda (1913)
  • Leiegård for A. Tvedt, Thormøhlens gt. 45 (1913)
  • Villa på Minde for W. Dreyer (1913)
  • Leiegård i Allégt. for fru Fogelsang (1914)
  • Kalfaret 10 for Haakon Ameln (1914)
  • Kalfarlien 5 for D. Huun og 10a for K. Ottesen (1914)
  • Kalfarlien 1 for Gustav Mohn (1917)
  • Clementsgaarden, Grønneviksv. 2 for Clement Johansen (1917)
  • Egen bolig Contantenborg, Grønneviksvn. 4 (1917)
  • Villa på Hopsnes, Hop for Peter Petersen (1917)
  • Hopsborg på Hop for Otto Andersen (1917)
  • Villa for J. K. Haaland, Haugesund (1917)
  • Villa i Odda for Bredal (1918)
  • Villa i Risør for K. Dekke (1918)
  • Lille Kalfaret for Westfal-Larsen, Kalfarvn. 48 (1919)
  • Kronstadvn. 42 for Torolf Hammer (1919)
  • Villaer for Knut Knutsen og Kaltenborn, Haugesund (1921, den ene Galhusvn. 11)
  • Fagernes på Hop for Edv. Riisøen (1921)
  • Villa i Neufeldts gt., Trondheim for konsulent E. Wold (1922)
  • Storhaugen på Paradis for Gert Meyer Bruun (1922)
  • Regimentsjefsbolig på Bergenhus festning (1922) etter 1. premie i konkurranse 1918
  • Funksjonærbolig på Marineholmen (1922)
  • Villa i Haugesund for Christian Haaland (1923)
  • Villa for Wilhelm Torkildsen på Hop (1925)
  • Villa for Eysten Freüchen på Hop (1925)
  • Villa i Åstvedt, Åsane for Johan A. Mowinckel (1927)
  • Villa for dosent Traaen, NLH, Ås (1928)
  • Villa for Westfal-Larsen på Hopsneset, Hop (1930)
  • Villa for lensmann Kvalvaag på Vaksdal (1931)
  • Hovedbygningen på Torshov, Jevnaker for Hanni Fred-Olsen (1933)
  • Villa i Sandnes for J. øglænd (1933)
  • Villa i Bellevueveien for Astrid Torp (1934)
  • Villa på Paradis for Rolf Westfal-Larsen (1935)
  • Mohnegaarden på Paradis for Wilh. A. Mohn (1936)
  • Gert F. Heibergs bolig på Ambla i Sogn (1937)
  • Villa i Haugesund for L. A. Knutsen (1937)
  • Ingeniør- og funksjonærboliger for A/S Saudefaldene og Electric Furnace, Sauda (1946)
  • A/S Borgernes Byggekolonier av 1920 i Fridalen, karré på 12 hus
  • Hytter og sommerhus: På Søfteland i Os for K. Dekke (1913)
  • To sommerhus på Skibenes, Milde for Henrik Østervold (1917)
  • På Ask, Askøy for Mohn Olsen (1918)
  • På Reime på Voss for C. Torp (1918)
  • På Geilo for Haakon Wallem (1921)
  • I Årdal, Ryfylke for H. Wallem (1921)
  • Hytte i Sunnfjord for Egill Rognaldsen (1942)
  • På Turtagrø for overlege Gjessing (1945)
  • Restaureringer og tilbygg til fredede og eldre bygg: Restaurering av den gamle hovedbygning på Store Minde, nytt internat og lærerbolig for Fana folkehøyskole (1917/1940)
  • Restaurering av Erviken i Åsane, tilbygg (1919), kontorbygg (1935) for Haakon Wallem
  • Restaurering av Brødretomten i Sandviken, tilbygg (1924), garasje og bolig (1919) for Einar Falck
  • Ombygging av Luster sanatorium og ny legebolig (1935)
  • Tilbygg og ominnredning av Bergens Tidendes lokaler i Nygårds gt. (1933)
  • Restaurering og tilbygg til Åsane kapell (1935)
  • Restaurering av Mariakirken i Bergen, av Haus kirke, av Solum kirke
  • Ny orgelfasade i Arna kirke (1957)
  • Prosjekter: Utforming av Tårnplass sammen med G. Greve og A. Lielienberg (1928)
  • Idéutkast rådhus og kirke i Molde (1943)
  • Konkurranseprosjekter: 1. premie folkeskole i Drammen
  • Norges paviljong på Verdensutstillingen i Rio de Janeiro (1922)
  • Haugesund rådhus etter innbudt konkurranse 1922
  • Universitetsanlegget på Blindern (1924)
  • Hustyper for samvirkelag sammen med arkitekt E. O. Schou (1926)
  • 4. premie Justisbygningen i Bergen sammen med E. O. Schou (1928)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Landsutstilling, Bergen, 1928
  • Kiel, 1929

Eget forfatterskap

  • Husbygging, Oslo, 1943, bd. 1–3
  • Guldperioden i vår villabygging, Byggekunst, 1933, s. 185–86

Litteratur

  • Alstad O., Trondhjemsteknikernes matrikel, Trondheim, 1916, s. 272
  • Fougner E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 136
  • Arbeiderbladet, 16.01.1917
  • Lexow E., Arkitekten Ole Landmark, Arkitektur og dekorativ kunst 1919, s. 17–36
  • Landmark A., En norsk slekt Landmark, (Kristiania, 1924
  • Birkeland M., , Å binde saman gamalt og nytt, Tunbrot og nybygnad på Vestlandet, Oslo, 1927, s. 1–2, 6–7, 27–28, 33 (ill.)
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2 s. 279, 281 (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1955
  • Studentene fra 1906, Oslo, 1931, s. 197–98
  • Vem är vem i Norden?, Stockholm, 1941, s. 764–65
  • Bjerknes K., Trekk fra vår egen tids arkitektur, Bygg og bo, Bergen, 1943, s. 39–41, 55, 59 (ill.)
  • Shetelig H., Norske museers historie, Oslo, 1944, s. 129
  • Lund F. Konow, Arkitekter og arkitektur, Et kultursentrum, Bergen, 1946, s. 102, 105–09 (ill.)
  • Lorentzen B., Bergenserne bygger, Bergen, 1948, s. 164
  • Ole Landmark, Bergen, 1948, s. 3–87 (ill.)
  • Bøgh C. Gran(red.), Fra Kvarven til Ulriken, Bergen, 1952, s. 12, 16
  • Norske hus, Oslo, 1950, s. 300–01, 308–09 (ill.)
  • Studentene fra 1906, Oslo, 1956
  • Bøe A., Før funksjonalismen, Byggekunst, 1958, s. 130, 131–33 (ill.), 137, 141
  • Kloster R, Etter funksjonalismen, Byggekunst, 1958, s. 161
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, Sarpsborg, 1963, s. 342, registerbd
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 12, s. 218
  • Lund F. Konow, i Morgenavisen, 13.02.1970
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971, s. 218
  • Muri S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 268
  • Hordaland og Bergen, Oslo, 1976, register s. 565, Bygd og by i Norge
  • Teknisk Ukeblad, 1919, s. 19–20, 164–72
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 34, 92–96 (ill.)
  • Byggekunst, 1922, s. 32, 42, 63, 64
  • Byggekunst, 1924, s. 33–36 (ill.), 76, 112
  • Byggekunst, 1925, s. 104, 147 (ill.)
  • Byggekunst, 1926, s. 122–23 (ill.), 150
  • Byggekunst, 1927, s. 1–6 (ill.), 144
  • Byggekunst, 1928, s. 14, 22, 57, 93, 107 (ill.)
  • Byggekunst, 1929, s. 148 (ill.)
  • Byggekunst, 1930, s. 48, 137
  • Byggekunst, 1931, s. 23–27 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, tillegg s. 6, 15
  • Byggekunst, 1933, s. 184, 187, 198, 211 (ill.)
  • Byggekunst, 1935, s. 90, 121, 264–66 (ill.), tillegg s. 22
  • Byggekunst, 1936, tillegg s. 9, 36
  • Byggekunst, 1937, s. 105 (ill.), tillegg s. 9
  • Byggekunst, 1943, s. 3, 8, 19–21 (ill.)
  • Byggekunst, 1948, tillegg s. 40
  • Byggekunst, 1951, tillegg s. 24
  • Byggekunst, 1952, s. 61
  • Byggekunst, 1958, tillegg s. 20
  • Byggekunst, 1960, tillegg s. 14
  • Byggekunst, 1961, s. 66 (ill.)
  • Byggekunst, 1968, s. 173 (ill.)

Arkivalia

  • Schak Bull, Bygningsforholdene i Bergen i årene 1880–1930, Bergen, i Bergen Arkitektforening, 1932, manuskript
  • Utklippsarkivet Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Kunstnerens tegningsarkiv Bergen Arkitektforening