H. var fra 1824 - 28 ansatt som desinatør (tegner) ved Slottet i Christiania under arkitekt H. D. F. Linstows ledelse. Fra 1825/26 var han dessuten arbeidsleder ved klebersteinsbruddet på Berger, Hadeland. I løpet av disse år assisterte han også Linstow ved oppførelsen av Grue kirke og utførte bl.a. de endelige tegninger til kirkens interiør. Vinteren 1828 vikarierte han som stadskonduktør i Christiania for C. H. Grosch. I de følgende to år var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Fredrikshald, begge etter Grosch' tegninger og under kaptein Garbens tilsyn. Etter Grosch' anbefaling reiste han så til Trondheim i 1830 for å fullføre arbeidet ved Norges Banks bygg. Bankdireksjonen hadde kommet i konflikt med bygningens arkitekt, major Ræder. I 1832 ble H. utnevnt til stadskonduktør i Bergen, men tiltrådte stillingen først i 1835 på grunn av arbeidene i Trondheim I 1845 hadde han en tid permisjon fra stadskonduktørstillingen og var igjen i Trondheim. Denne gang som bygningskyndig medlem av en kommisjon som skulle utarbeide bygningslov for Trondheim etter bybrannen i 1841. I 1848 frasa han seg midlertidig sin stilling på grunn av sykdom. To år senere ble han erklært sinnssyk og umyndiggjort.
Det første selvstendige arbeid han utførte var trolig tegningene til helbredelsesanstalt for sinnssyke i Trondheim 1825. Dette prosjekt ble ikke utført, men omarbeidet 1833 sammen med Gustav Adolph Lammers til den endelige utforming av Tronka i Erling Skakkes gate. Det mest interessante arbeid han utførte i Trondheim syns å være et nytt hvelv i gotisk stil i oktogonen i Trondheim domkirke. Det gamle hvelv ble tatt ned og H. laget et nytt hvor toppunktet ble hevet i forhold til det gamle. Han oppnådde herved å få en hvelving hvor ribbene utgjorde en halvsirkel. Han utarbeidet også et forslag til hovedreparasjon av domkirken, og i 1835 leverte han en innstilling om fullstendig restaurering, det første restaureringsforslag som foreligger.
I Bergen utførte han i tiden 1836 - 44 fire monumentalbygg. Det første var Katedralskolen i Kong Oscars gate. Det var et to etasjes bygg på høy kvaderfuget sokkel, for øvrig med glattpussete murflater uten nevneverdige dekorative detaljer. Fasaden mot Kong Oscars gate domineres av en midtrisalitt med kolossalpilastre. Vinduene som er satt mellom disse, har fått en noe forskjellig utforming fra de øvrige. Både risalittens oppbygging og trappehallens utforming viser påvirkning fra Schinkels Schauspielhaus i Berlin. De samme stilelementer ble flere år senere brukt på Universitetet i Christiania av Grosch. De søefarendes fattighus ogBergens museums nye bygning fra 1838–40 viser også påvirkning fra tysk romantisk klassisisme, særlig fra München og Berlin. Dette gjelder f.eks. dekorative detaljer i flatt relieff, samt vinduer som er svakt buet i overkant. Det eneste av hans monumentalbygg i Bergen som er blitt stående eksteriørmessig så godt som uforandret erNorges Banks bygg på Vågsalmenning. Det er en to-etasjes bygning som har sitt utgangspunkt i italienske ungrenessansepalasser. Bak 1. etasjes kvadermur med små vindusåpninger, finnes bankhvelvene. Bankekspedisjonen i 2. etasje har derimot store rundbuete vinduer omgitt av rektangulære, dekorativt utformete felt. Her er for første gang i Norge italiensk renessanse brukt som inspirasjonskilde for den stilmessige utforming av et bankbygg.
H. er blitt tilskrevet en rekke bygninger i Bergen. Han er bl.a. blitt utpekt som mester for en gruppe lystgårder, hvor et av de karakteristiske trekk er søylebåren tempelgavl på fasaden, som f.eks. Urdi. Denne bygningsgruppe er imidlertid oppført før H. kom til Bergen. I noen tilfelle er bygningene han er blitt tilskrevet, trolig oppført av militærarkitektene F. H. Aubert og H. J. Wetlesen. Foruten hans eget hus i Nygaten, kan det kun med sikkerhet sies at han har oppført ett privathus, amtmann Schytz' hus i Kalfarveien.