E. var assistent ved oppførelsen av Stortingsbygningen 1861- 63; praktiserte som arkitekt i Christiania 1865–67; ledet oppførelsen av Rotvoll asyl i Strinda 1867–71; ansatt som lærer ved Trondheim tekniske læreanstalt: 1871 i mekanikk, 1871–91 i bygningskunst, 1876–90 i formlære og ornamentikk, 1891-1906 overlærer i bygningskunst og forestander for arkitektavdelingen.
E. utførte en rekke offentlige bygg inntil han trakk seg nesten helt tilbake fra utførende arkitektvirksomhet i midten av 1880-årene.
Bortsett fra de to kirkene som er utført i en meget enkel sveitserstil, er hans arbeider utført enten i pusset eller upusset tegl. De karakteriseres av en harmonisk, men meget behersket bruk av ornamenter. Tannsnitt eller dvergarkader under gesimsene, noen steder også lisener, er ofte de eneste dekorative detaljer på fasadene. Det var da også et program for E. i hans undervisning at det først og fremst ble lagt vekt på proporsjonering, planløsning og bygningstekniske forhold.