I 1783 ble O. ansatt som tegnemester og lektor i matematikk ved Bergseminariet på Kongsberg, og tiltrådte sommeren 1784. I 1787 ble han "Lektor juris i Lovkundighed" samme sted, med tittel av professor fra 1794 til Bergseminariet ble nedlagt i 1814. O. var bestyrer ved Bolvik Jernværk omkring 1791, og hadde stilling som auksjonsforvalter på Kongsberg fra 1803 til 1822.
O. er blitt tilkjent en grunnleggende betydning for fremveksten av en profesjonell norsk arkitektstand, pga. sin lange virksomhet som lærer ved et av landets få utdanningssteder som gav undervisning i arkitektur. Bergseminariet var primært en teknisk, matematisk grunnutdannelse for bergverksingeniører. O. tilførte undervisningen København-akademiets høye tegnepresisjon; elevene måtte til eksamen fremvise minst en arkitekturtegning, en maskintegning og et gruvekart. Bevarte elevtegninger viser at O. formidlet forskjellige varianter av samtidig dansk klassisisme typisk for C. F. Harsdorff og Peter Meyn. Det er kjent at en pakke mønstertegninger for elevene ble sendt fra København. Enkelte bevarte prosjekter må også ha vært anvendbare f.eks. i Kongsberg: En elevtegning der O. har påført "Testeret" og sin signatur, viser fasadeoppriss av Oberberghauptmann Jørgen Hiorts hovedbygning i Munkegaten, Kongsberg (1780-årene, brent 1810), med symmetrisk fasade, midtrisalitt og mansardtak. Mansardtak og symmetrisk fasade har også Bergseminariets nye bygning (innviet 1786), en bygning som ofte har vært tilskrevet O. Planene var imidlertid approbert ved kongelig resolusjon alt i 1784, rett før O. kom til Norge, og tegningene, som antagelig er tapt, var signert kongelig byggmester B(?). A. Holm 1783. En rekke bygninger på Kongsberg og andre steder har vært tilskrevet O., men foreløpig savnes sikkert kildebelegg. O. har for øvrig tegnet et utkast til ny bygning for Bergamtet på Kongsberg etter bybrannen i 1810. Da Haug kirke på Eiker ble satt i stand etter en brann i 1818, oppmålte O. ruinen og leverte 8 tegninger til ny innredning i klassisistisk stil (fjernet 1861). Han tilbød også "at skaffe gode Modeller til det Slags Snedker Arbeid som kan have noen vanskelighed for lidet kyndige Snedker". Sine kunnskaper i samtidens danske klassisisme demonstrerer O. i sitt prosjekt til gravmonument over islendingen, overbibliotekar Johannes Erichsen, død i København 1787 (monumentet publisert 1794). En urne og avdødes portrett i medaljong flankeres av obelisker og sørgende allegoriske figurer.