Det er et nært slektskap mellom M.s malerier, tegninger og litografier, men først og fremst er han tegner. M. begynte som illustratør i Magasinet for alle i 1930-årene. Tegningene her er stort sett preget av en tidstypisk tysk-fransk formalisme, med bl.a. enkelte eksempler på en fasettert figurstruktur. I årene 1936–47 var han bosatt i Asker og fant motivene innen sin egen familie. De fleste tegningene fra Asker-tiden er gjort i lite format og med en spontan strek som særlig i barnestudiene formidler øyeblikkets inntrykk, men som samtidig røper et bevisst arbeid med form og billedstruktur. I 1947 flyttet familien til en atelierleilighet i Iladalen, og året ble på flere måter et vendepunkt for M. En bok med reproduksjoner av hans tegninger fra Asker-tiden ble utgitt. Han begynte som lærer på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og året etter fikk han sitt definitive gjennombrudd med en stor separatmønstring i Nasjonalgalleriets kobberstikksamling. Tegningene gikk opp i stort format, og billedkomposisjonen ble stadig mer vesentlig. I 1949–50 bodde M. med familien i Nice, og fra 1963 reiste de årlig til Frankrike. Etter 1949 ble innflytelsen fra Picasso tydeligere, bl.a. i flere arbeider i fasettkubisme i begynnelsen av 50-årene.
Kvinner og barn har i årevis vært M.s gjennomgangsmotiver. De er ikke først og fremst individuelt oppfattet, men er gjerne sett som figurmotiver i en stadig utdypelse av de billedskapende muligheter og formale problemer. Bildene blir derfor sjelden portretter. Man forbinder ofte M.s tegninger gjennom de siste tyve år med følsomme og uttrykksfulle kvinneansikter, tegnet i en antydende strek og i fine valører av grått. Figurene er som oftest avbildet i halvfigur helt fremme i billedplanet. Fine forskyvninger i tegningen skaper liv og bevegelse. Billedflaten fylles helt i en nøye avveiet balanse i hvite og sorte flater med mellomtoner i lyst og mørkt grått. Konsentrasjonen om form og flate er så utpreget at han av og til arbeider nesten nonfigurativt. Han tegner med tusj, penn og fettstift, men mest karakteristisk er bruken av fettstift, og dette har gitt hans tegninger et personlig og malerisk preg. I de tidlige malerier fra 1946 anvendte M. den samme bruk av valører som i tegningene, med en begrenset fargeskala i svart, brunt og grått med enkelte innslag av blått. Omkring 1960 fikk hans landskapsbilder, bl.a. fra Frankrike, stilleben og figurmotiver en mer variert fargeholdning. Fargeflatenes dekorative samspill kunne minne om Henri Matisse. M. forenklet motivet sterkt. På slutten av 60-tallet ble fargen mørkere og tettere, særlig i flere impresjonistisk malte naturmotiver. Tilknytningen til Frankrike og fransk kunst har ikke bare gitt M. formale impulser, men også til dels påvirket ham tematisk. Fra 1975 har han laget akvareller, tegninger og litografier hvor han har satt kvinnemotivene inn i en ny og frodig erotisk kontekst. Assosiasjoner til forbilder i både fransk og dansk kunst er nærliggende. Fram til 1969 var M. en inspirerende overlærer i frihåndstegning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og har spilt en betydelig rolle for etterkrigstidens norske kunstnere. Han har illustrert flere bøker, bl.a. av H.E. Kinck, Finn Carling, Sigrid Undset og Arne Garborg.
