F. vokste opp i et kunstinteressert miljø. Hans far var elev hos A. Revold i 1920-årene. F. var fra barnsben av følelsesmessig sterkt knyttet til naturen på Helgelandskysten, og praktisk talt hele hans frie produksjon er preget av dette. I motsetning til Matisse-elevene, som han ble kjent med i akademitiden, bruker F. perspektiv og valører i den hensikt å danne et lys-rom i bildet.
F. debuterte på Høstutstillingen i 1945 og var heltidsmaler og en aktiv utstiller til midt i 50-årene. I denne perioden var han sterkt opptatt av formale problemer og Akademiets, særlig Alf Hartmanns, innflytelse gjorde seg gjeldende. Et tilbakevendende motiv var mennesket, i natur og i arbeid.
Av økonomiske grunner avbrøt han malervirksomheten og viet seg det følgende tiår til illustrasjonsoppdrag på frilansbasis. Maleriet ble først gjennopptatt da han fikk stilling som preparant ved Riksarkivet i 1966. Et sentralt tema for F. er å skape bevegelse og rytme, noe som understrekes ved gjentagelse av former. Fargen bidrar til å forsterke dette. I sine senere malerier henter F. fortsatt motiver fra naturen, men behandlingen er langt friere og mer abstrahert enn tidligere.
