B. oppholdt seg dels i Kristiania, dels på Voss, i Bergen 1882- 84, på Jæren 1884–86, fra 1887 på sin gård i Eidfjord og i Bergen. Chr. Skredsvig har gitt en vakker skildring av ham som menneske (under psevdonymet Knut Strand) i Dage og Nætter blandt Kunstnere (1908).
Mest kjent og populær ble B. for sine nissebilder, delvis inspirert av opplevelser under studiereisen i Telemark. Til en viss grad var han nasjonalromantiker. Han bygde på det rotnorske og hentet motiver fra eventyr, sagn og overtro, huldre, nisser og underjordiske. Han er bevisst tradisjonsbevarer. Nissebildene er lyrisk-romantiske og til dels fulle av en litt grovkornet humor. De ble meget populære, ikke minst i utlandet, og en rekke av dem finnes i Amerika. De er delvis kamuflerte folkelivsskildringer. Også hans fremstillinger av norsk bygdeliv kan ha et litterært-sarkastisk innhold. Blant de beste av disse bildene er Kyrkjeofring. Han malte en rekke bilder med motiv fra Norgeshistorien som Hellig-Olav på Hundorp og Etter slaget på Stiklestad. Enkelte bilder er direkte inspirert av J.S. Welhavens dikt som Råd for uråd og Åsgårdsreien. Videre malte han en rekke humoristiske og uærbødige bilder av munkenes klosterliv, antagelig med motiv fra Tyskland. Som landskapsmaler hentet han fortrinnsvis sine motiver fra Hardangervidda.
B. var en habil tegner. Han tegnet tittelvignett i jugendstil til vittighetsbladet Vikingen. Hans bidrag, Slaget i Hafrsfjord, til Billeder av Norgeshistorien er teknisk dyktig, men ikke kunstnerisk forløst.
B. var også en ganske produktiv portrettmaler. Blant de beste av hans portretter er antagelig det av distriktslege Christopher Pavels Munthe, gjengitt i Kunst og Kultur 1929 s. 132. En rekke andre portretter er gjengitt hos M. Dagestad (1945).
Som billedhugger laget han byster, medaljonger og relieff. Hans hovedverk er relieffet Ridande Vossabrudlaup (1918, nå på Voss), minnesmerke over felespilleren Ola Mosafinn. B. var selv felespiller og hadde ferdedes blant spillemennn. B.s. arbeider var meget etterspurt av turister på Vestlandet og ble raskt solgt unna, noe som til dels kunne føre til hastverksarbeid. Han deltok lite i utstillinger, ble lite påaktet av kunstkritikk og er ytterst beskjedent representert i offentlige gallerier.