E. var assistent i ornament- og konstruksjonsklassen ved Den kgl. Tegneskole i Christiania 1852 - ca. 1855, og arkitektassistent i Nordland ca. 1862–66. Han hadde praksis i Drammen etter byens brann 1866, og praksis i Kristiania fra 1870. Bosatt hos sin bror i Stavanger fra 1910.
E. må regnes blant våre betydeligste arkitekter i 2. halvdel av 1800-tallet. Drammens rådhus (1866–71) er en toetasjes upusset teglbygning med pussede dekorative detaljer, krenellert hjørnetårn og takgesims, og to svakt fremspringende risalitter mot Torvet og Kirkegt. Med sine store, rundbuede vinduer og middelalderinspirerte detaljer er bygningen et godt eksempel på den tyskinspirerte "Rundbogen-stil". Rådhuset er tilpasset den nesten identiske brannvakten på den andre siden av Kirkegt., og sammen med Bragernes kirke for enden av gaten danner bygningene et av våre mest karakteristiske bypartier fra den romantiske historismens periode. I Josefinegt. og Gustavs gt. (Homansbyen) i Kristiania bygde E. i 1870-årene en rekke pussede teglvillaer. Fasadeutformingen er en blanding av klassisisme- og renessanseelementer og typisk for Berlinerskolen etter Schinkel. Hans Kristiania-leiegård fra samme periode har et lignende formspråk. I Nordland har E. bygd en rekke trekirker. Typisk er Hemnes (1872), en stor, panelt tømmerkirke med vesttårn og gotikk-inspirerte detaljer. Planen er en kombinasjon av åttekant og kors.