Antakelig begynte T. sin arkitektvirksomhet rett etter avsluttet studium ved å delta i gjenoppbyggingen av Arendal 1868, hvor han bosatte seg for flere år. Fra midten av 1870-årene praktiserte han som arkitekt i Christiania og var ansatt som bygningsinspektør samme sted 1875 eller 1887-90.
T. preget Arendal med flere store og markante bygninger, delvis med klassisistiske trekk og rik bruk av puss og stukkdekor som f.eks. Thomessengården (1872) og Grand Hotel. Det store pakkhuset med rundbuede åpninger var i upusset tegl og synes å ha nordtyske forbilder. I Oslo kjennes ved siden av en liten trevilla og skolebygningene bare forholdsvis enkle leiegårder etter tyske forbilder. I Østerdalen er T. til gjengjeld opphavsmannen til tre markante storgårdsbygninger, hvorav to ble utført etter de opprinnelige planene, som sveitserstilhus med tydelige klassisistiske trekk. Dette er meget lett å se på Norstumoen, Koppang (1880), hvor bygningen er rent klassisistisk ombygd. Best bevart er det representative hovedhuset på Melgården, Deset (1877) der dyreskulptur og enkle symboler antydet byggherrens næringsgrunnlag og interesser. Dansesalens rikt dekorerte stukktak kan sammenlignes med arbeidene på Thommessengården i Arendal (1872). Det er ikke usannsynlig at den samme stukkatøren Guidotti har arbeidet begge steder. Billedhugger Christen Daae Magelssen skal også ha laget dekorasjoner for bygninger som T. har tegnet.
