Liv og virksomhet

H.s tidlige læreår ligger i mørke. I Bergen fikk han sikkert den beste utdannelse i faget hjembyen formådde, ettersom hans far, Salomon van H., hadde en solid posisjon i det stedlige kunstliv. H. oppnådde i 1650 en av de sjeldne kongelige understøttelser til en utenlandsreise. Han må ha oppholdt seg utenlands i flere år og besøkt de viktigste av datidens kunstsentra, Venezia, Rom, Paris og byer i Tyskland og Nederland. Før 1657 var han tilbake i København. Fra en beskjeden herkomst svingte han seg opp til en begunstiget posisjon blant det dansk-norske hoffs malere. Han vikarierte en tid for Abraham Wuchters og etterfulgte ham som lærer ved det berømte Sorø Akademi ved bestalling av 28. januar 1664. Med utnevnelsen til lærer ved Sorø Akademi stod H. på toppen av sin karriere. Året etter ble Akademiet nedlagt, selv om skolen ved Sorø fortsatte og hans embete ble opprettholdt. Ved regentskiftet i 1671 konfirmerte Christian 5. hans bestalling. Stillingens lave status ved Akademiets nedleggelse medførte, sammen med sviktende helbred, at han forlot Sorø i 1675. Han slo seg ned i Uggerløse i Hillerød utenfor København, der han til sin død var beskjeftiget med utsmykningsarbeider for Frederiksborg Slot. At H. fikk dette oppdraget må man tro skyldtes hans bror Lambert, som ledet slottets gjenoppbygging etter en brann. H. døde før han fikk fullført sitt oppdrag, ett stort og fire små takmalerier for slottets audienssal.

H. var en gåtefull person som oppnådde en posisjon som tilsynelatende ikke står i forhold til hans etterlatte arbeider, hverken i kvalitet eller mengde. Bevart er et av de små takmaleriene for Frederiksborg Slot, noen malte portretter, tegninger og noen kobberstikk. Det meste er forholdsvis tidlige arbeider, man vet ikke om hans malemåte endret seg. Hans hovedverk syns å ha vært en fremstilling av prosesjonen ved Suverenitetsakten i 1660, en stor komposisjon med over hundre personer. Dessuten skal han ha malt prins Christians Hylling, Christian 5.s Kroning og Christian 5.s Salving, "skiønne Alterbilleder" og bilder med allegoriske motiver. Hans portretter viser en jevn malerbegavelse, i en stil som ligger nær opp til A. Wuchters.

Man vet ikke om H. noengang besøkte Norge etter at han drog til København. Bortsett fra hans portrett av lensherre Otte Krag fra 1649 (Steenballegaard) tilhører hans arbeider dansk kunsthistorie.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Salomon van Haven, bilthugger, maler

Gift med

  • 1660-1672 med Anne Pedersdatter

Utdannelse

I lære hos faren, Salomon van H., muligens også hos Elias Fiigenschoug, begge Bergen. Kan fra 1644 ha vært assistent hos Abraham Wuchters i Sorø, Danmark.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Med støtte fra Frederik 3. reiste H. til utlandet i 1650 for å videreutdanne seg som maler. Han oppholdt seg med sikkerhet i Venezia og Rom sammen med sin bror Lambert, antagelig også i Frankrike og Tyskland. Var tilbake i København i 1657.

Stillinger, medlemskap og verv

Kongelig hoffskildrer fra 1650; vikar ved Sorø Akademi 1660–64; bestalling som Kontrafeier, Mathematicus og Ridsemester ved Sorø Akademi 28. januar 1665; fra 1676 hoffkunstner, lønnet av kongens egen kasse.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Allegorisk takmaleri i audienssalen, Frederiksborg Slot, Hillerød (Engel med kronen, 1679)
  • Det Nationalhistoriske Museum Frederiksborg Slot, Hillerød, (Niels Juel, 1656; Lambert van Haven, 1656)
  • Universitetet i Göttingens malerisamling (portrett av ukjent kvinne, 1665)
  • Kobberstiksamlingen, Statens Museum for Kunst, København

Litteratur

  • Suhm, P.F., Nye Samling til den danske Historie, København, 1795, bd. 4, s. 70-71
  • Sagen, L., Bidrag til Norges Konsthistorie, Minerva 4, Bergen, 1800, s. 288
  • Foss, H., Sagen, L., Bergens Beskrivelse, Bergen, 1824, s. 671
  • Weinwich, N. H., Dansk, norsk og svensk Kunstner-Lexicon, København, 1829
  • Dansk biografisk Lexicon, København, 1893, bd. 7, s.169–70
  • Liisberg, H. C. Bering, Audienshuset og Kongens Gemak paa Frederiksborg Slot før og efter Branden i 1665, Tidsskrift for Kunstindustri, København, 1894, s. 90
  • Madsen, K. (Red.), Kunstens Historie i Danmark, København, 1907, bd. 1, s. 102
  • Beckett, F., Frederiksborg Slot. Slottets Historie, København, 1914, bd. 2, s. 183, 267
  • Madsen, K., Et og andet om Abraham Wuchters, Kunstmuseets Aarsskrift, København, 1915, s. 178, 186
  • Schnitler, C.W., Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre, (Kristiania, 1920, s. 4, 21
  • Schnitler, C.W., En gruppe norskfødte kunstnere i Danmark i det 17de og 18de århundre, Kunstmuseets Aarsskrift, København, 1921-1923, s. 196
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-B., Leipzig, 1923, bd. 16, s. 160
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1925-1927, bd. 1, s. 390, 401–02, 404, bd. 2, s. 2
  • Grevenor, H., Norsk malerkunst under renessanse og barokk, Oslo, 1928, s. 162–64, pl. 56–58 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1931, bd. 5, s. 540
  • Lorenzen, V., Lambert v. Haven. Christian V's generalbygmester, København, 1936, s. 3, 11 (ill.)
  • Katalog over de udstillede portrætter og gjenstande paa Frederiksborg, København, 1943, s. 124, 127
  • Weilbach, København, 1947, bd. 1, s. 493–94
  • Eller, P., Kongelige portrætmalere i Danmark 1630–82, København, 1971, s. 55, 65, 79, 81, 282, 341–43, 370–71, 373, 490 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 88, 205
  • Dansk kunsthistorie,,, København, 1973, bd. 2, s. 248–49, 279, 289 (ill.)
  • Konst i Norden, Helsingfors, 1977, s. 15