H.s tidlige læreår ligger i mørke. I Bergen fikk han sikkert den beste utdannelse i faget hjembyen formådde, ettersom hans far, Salomon van H., hadde en solid posisjon i det stedlige kunstliv. H. oppnådde i 1650 en av de sjeldne kongelige understøttelser til en utenlandsreise. Han må ha oppholdt seg utenlands i flere år og besøkt de viktigste av datidens kunstsentra, Venezia, Rom, Paris og byer i Tyskland og Nederland. Før 1657 var han tilbake i København. Fra en beskjeden herkomst svingte han seg opp til en begunstiget posisjon blant det dansk-norske hoffs malere. Han vikarierte en tid for Abraham Wuchters og etterfulgte ham som lærer ved det berømte Sorø Akademi ved bestalling av 28. januar 1664. Med utnevnelsen til lærer ved Sorø Akademi stod H. på toppen av sin karriere. Året etter ble Akademiet nedlagt, selv om skolen ved Sorø fortsatte og hans embete ble opprettholdt. Ved regentskiftet i 1671 konfirmerte Christian 5. hans bestalling. Stillingens lave status ved Akademiets nedleggelse medførte, sammen med sviktende helbred, at han forlot Sorø i 1675. Han slo seg ned i Uggerløse i Hillerød utenfor København, der han til sin død var beskjeftiget med utsmykningsarbeider for Frederiksborg Slot. At H. fikk dette oppdraget må man tro skyldtes hans bror Lambert, som ledet slottets gjenoppbygging etter en brann. H. døde før han fikk fullført sitt oppdrag, ett stort og fire små takmalerier for slottets audienssal.
H. var en gåtefull person som oppnådde en posisjon som tilsynelatende ikke står i forhold til hans etterlatte arbeider, hverken i kvalitet eller mengde. Bevart er et av de små takmaleriene for Frederiksborg Slot, noen malte portretter, tegninger og noen kobberstikk. Det meste er forholdsvis tidlige arbeider, man vet ikke om hans malemåte endret seg. Hans hovedverk syns å ha vært en fremstilling av prosesjonen ved Suverenitetsakten i 1660, en stor komposisjon med over hundre personer. Dessuten skal han ha malt prins Christians Hylling, Christian 5.s Kroning og Christian 5.s Salving, "skiønne Alterbilleder" og bilder med allegoriske motiver. Hans portretter viser en jevn malerbegavelse, i en stil som ligger nær opp til A. Wuchters.
Man vet ikke om H. noengang besøkte Norge etter at han drog til København. Bortsett fra hans portrett av lensherre Otte Krag fra 1649 (Steenballegaard) tilhører hans arbeider dansk kunsthistorie.