Faktaboks

Marie Tannæs
Tannæs, Marie Katharine Helene
Født
19. mars 1854, Christiania
Død
20. februar 1939, København

Senhøstes, Vøyenvollen i Oslo. Marie Tannæs. 1896. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

T. ble oppmuntret av farens venn, maleren Christian Wexelsen til å bli kunstner, og skal angivelig ha malt sammen med ham og Carl Schøyen fra hun var 17 år gammel. Wexelsen har nok også bidratt til at hun konsentrerte seg om landskapsmaleriet. Allerede fra tidlig i sin karriere foretrakk T. å male vår- og høstlandskaper, gjerne gråværsstemninger. I sin teknikk og malemåte har hun hentet mye fra Erik Werenskiold. T.s landskapsmotiver er små utsnitt av skoger, fjorder og elveleier, men også vide utsikter, som Hoff ved Skøyen (1887, privat eie), som hun ble belønnet med mention honorable for på Verdensutstillingen i Paris 1889. Bildet er malt med brede, markerte penselstrøk. Med fargene har hun forsøkt å gjengi den jevne belysningen over landskapet en grå høstdag da lys og skygge ikke står klart mot hverandre, men preger naturens elementer i duse, dempede fargeklanger og váre overganger. T. har malt flere steder i landet, bl.a. i Nordland 1885, men mest på Østlandet og især i og omkring hovedstaden, der hun var bosatt. Akerbygdene, Oslofjorden og rene bystrøk, f.eks. langs Akerselva var hyppige motiver i hennes relativt store produksjon gjennom en lang karriere. I 1890-årene malte hun bl.a. i Lillehammer, Vågå, Kragerø og Holmestrand, foruten i Danmark der hun også senere malte en del. T. hadde familie på Vøyenvolden i Oslo, der hun ofte oppholdt seg allerede som barn. Etter århundreskiftet ble tunet på Vøyenvolden hennes hyppigste motiv. Et tidlig eks. er Senhøstes (1896, Nasjonalgalleriet, Oslo). Med bruk av både pensel og palettkniv i en pastos, impressiv teknikk, har hun beskrevet tunet, hønene og husene slik de fremstår i høstlig sollys med markerte kontraster mellom blålige skygger og kraftig opplyste hvite vegger. Interessen for valørenes spill dominerer slik at detaljer i bygninger og vegetasjon viskes ut. Selv gresset i forgrunnen er summarisk gjengitt med hennes karakteristiske frodige farger og korte, brede penselstrøk. T.s produksjon er meget jevn. Hun forble trofast mot en nøktern, impressiv og naturalistisk landskapsstil, men utviklet med årene en lysere palett. Hun var dessuten en flittig utstiller og må være blant dem som har stilt ut flest ganger på Høstutstillingen, nesten årlig i tiden 1883-1934. Størst oppmerksomhet fikk hun naturlig nok ved sine separatutstillinger, særlig da hun i Christiania Kunstforening 1916 viste en rekke landskaper fra hele sin produksjon. Kritikerne roste hennes upretensiøse naturalisme både i motivvalg og teknikk og mente hun hadde en særskilt mandig kraft i bildene sine, i en tid da man tilla kvinnelige kunstnere en spesiell feminin stil.

Familierelasjoner

Datter av

  • Arne Christophersen Tannæs, sogneprest
  • Marie Udnæs

Utdannelse

  • Den kgl. Tegneskole 1872-74
  • Elev av Carl Schøyen 2 måneder 1875
  • Knud Bergsliens malerskole, Christiania 1875
  • Elev av Christian Wexelsen periodevis 1876-83
  • Christian Krohgs, Hans Heyerdahls og Erik Werenskiolds malerskole, Kristiania 1884-87
  • Académie Colarossi, Paris 1888-89
  • Elev av Erik Werenskiold 1891
  • Elev av Pierre Puvis de Chavannes, Paris 1892

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Finnes legat 1883, -85
  • Hielmstierne Rosencrones legat 1889, -90
  • Studieopphold i Paris 1888-89, -92
  • Danmark fra 1890-årene
  • Italia 1898, 1901-02 (Sicilia), -10, -23

Stillinger, medlemskap og verv

  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem 1913-15
  • Medlem Den faste Jury 1909-14
  • Styremedlem Christiania Kunstforening 1914-22

Priser, premier og utmerkelser

  • Mention honorable Verdensutst. i Paris 1889
  • Bronsemedalje Verdensutst. i Paris 1900
  • Sølvmedalje San Francisco 1915

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Stavanger Faste Galleri
  • Oslo Bymuseum
  • Det Kgl. Slott
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring
  • Morrisons Galleri, England

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1883-1992
  • Høstutstillingen, 1895-1928
  • Høstutstillingen, 1930-1934
  • Høstutstillingen, 1886
  • Høstutstillingen, 1887
  • Nordisk utst., 1886
  • Vårutst., 1887
  • Nordisk utst., 1888
  • Verdensutst. i Paris, 1889
  • Verdensutst. i Paris, 1900
  • Norsk utst., 1889
  • Verdensutst. i Chicago, 1893
  • Norsk utst., 1894
  • Charlottenborgudstillingen, 1896
  • Charlottenborgudstillingen, 1899
  • Charlottenborgudstillingen, 1901
  • Allmänna konst- och industriutst., 1897
  • Norsk utst., 1898
  • Norsk utst., 1901
  • Efterutst, 1902
  • Norska konstnärers arbeten, 1904
  • Vårutst., 1905
  • Norsk utst., 1911
  • Retrospektiv utst. 1836-1911, 1911
  • Brighton-utst., 1913
  • Jubileumsutstillingen, 1914
  • Malerindeforbundets utst., 1914
  • Norsk Målarkonst, 1915
  • Den Norske Kunstudst. Charlottenborgudstillingen, 1915
  • San Francisco-utst., 1915
  • Vårutst., 1915
  • Landsutst., 1930
  • Kunstnerforbundet gjennem 20 år, 1931
  • Secession Norwegischer Kunst, 1931
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, 1932
  • Jubileums utst., 1936
  • Mitt første billede på Statens Høstutstillingen, 1937
  • Medlemmenes egen utst., 1941
  • Kragerø i malerkunsten, 1950
  • Jubileumsutst., 1951
  • Jubileumsutst. nr. 1, 1961
  • Kvinnen og kunsten, 1975
  • Kvinners bilder, 1982

Portretter

  • Pastell utført av Signe Scheel (1892, Oslo Bymuseum)
  • Maleri utført av d.s. (1895, privat eie)

Eget forfatterskap

  • Wienerutstillingen, Tidens Tegn, 25.11.1911, (sammen med Krohg, C., H. Strøm)

Litteratur

  • i Urd, 1903, s. 553-54
  • Det nye Norges malerkunst, 1904, s. 88
  • Norske malere og billedhuggere, 1907, bd. 2, s. 357
  • Norske malere, 1912, s. 36 (ill.), utg. Kunstnerforbundet
  • Hvem er hvem?, 1912
  • Husmoderen, 01.08.1914
  • Scandinavian Art, 1922, s. 571, 574
  • i Urd, 1924, s. 145
  • Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, s. 489, 491
  • Salmonsens, 1927, bd. 23, s. 83, Konversationsleksikon
  • Fra naturalisme til nyromantikk, 1934, s. 55
  • Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, 1936, register
  • Bergens Kunstforening 1838-1938, 1938, s. 110, 123 (ill.)
  • Allgemeines Lexikon der bildenden Kü,nstler-B., 1938, bd. 32, s. 431-32
  • Norske kvinner, 150 portretter, 1943, s. 75
  • Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900-1919, 1946, s. 13
  • Norges billedkunst, 1951, bd. 1, s. 318, 358
  • Trondhjems Kunstforening 1845-1945, 1955, register s. 280 (ill.)
  • Norsk kunstnerliv, 1960, register s. 661 (ill.)
  • Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, 1961-1972, register bd. 3
  • For den bildende kunst, 1963, s. 27, 150
  • Vøienvolden, 1966
  • Drammens Kunstforening 1867-1967, 1967, register s. 291
  • Christian Krohg. En bibliografi, 1968, s. 45
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1969, bd. 16, s. 99-101
  • Kunst og Kultur register 1910-67, 1971, s. 135, 251
  • Tromsø bys historie, 1971, bd. 3, s. 447
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 1972, bd. 18, spalte 673
  • Nord-Odal bygdebok, 1973, bd. 3, s. 536, [Sand]
  • Gudbrandsdalen, 1974, s. 346, Bygd og by i Norge
  • Telemark, 1975, s. 215, Bygd og by i Norge
  • Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, 1976, bd. 10, s. 70
  • Blant kunstnere i det gamle Asker, 1979, s. 139-40
  • Kunstnernes Hus 1930-80, 1980, s. 17
  • Norges kunsthistorie, 1980, bd. 5, s. 254
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, bd. 11, s. 505
  • Kvinner ved staffeliet, 1983, register s. 176 (ill.)
  • Aftenposten, 15.12.1883
  • Aftenposten, 18.12.1883
  • Morgenbladet, 19.12.1883
  • Dagbladet, 22.12.1883
  • Aftenposten, 12.09.1884
  • Aftenposten, 13.11.1884
  • Aftenposten, 31.10.1885
  • Aftenposten, 17.08.1886
  • Aftenposten, 14.09.1886
  • Aftenposten, 18.09.1886
  • Aftenposten, 01.11.1886
  • Aftenposten, 12.11.1886
  • Dagbladet, 12.09.1886
  • Dagbladet, 13.11.1886
  • Morgenbladet, 04.11.1886
  • Morgenbladet, 13.11.1886
  • Morgenbladet, 14.11.1886
  • Morgenbladet, 01.05.1887
  • Morgenbladet, 13.07.1888
  • Aftenposten, 05.05.1887
  • Aftenposten, 18.10.1887
  • i Dagbladet, 11.06.1887
  • i Dagbladet, 16.09.1887
  • Bergens Adressecontoirs Efterretninger, 1887, nr. 149
  • Aftenposten, 10.10.1888
  • Aftenposten, 08.06.1888
  • Aftenposten, 17.09.1889
  • Aftenposten, 19.10.1890
  • Aftenposten, 1903, nr. 550
  • Aftenposten, 19.11.1905
  • Aftenposten, 23.11.1908
  • Aftenposten, 29.11.1908
  • Aftenposten, 19.10.1910
  • Aftenposten, 12.04.1911
  • i Dagbladet, 02.11.1910
  • i Dagbladet, 03.10.1911
  • Aftenposten, 02.04.1911
  • Aftenposten, 11.05.1913
  • Aftenposten, 23.05.1914
  • Tidens Tegn, 03.04.1911
  • Tidens Tegn, 23.11.1911
  • Tidens Tegn, 24.11.1911
  • Tidens Tegn, 05.04.1913
  • Tidens Tegn, 07.10.1914
  • Morgenbladet, 09.04.1911
  • Morgenbladet, 20.02.1913
  • i Dagbladet, 30.09.1913
  • i Dagbladet, 21.06.1913
  • i Dagbladet, 14.10.1914
  • i Dagbladet, 12.10.1915
  • Norske Intelligenssedler, 01.10.1913
  • i Verdens Gang, 14.10.1914
  • Social-Demokraten, 20.10.1914
  • i Aftenposten, 28.10.1914
  • Verdens Gang, 06.12.1914
  • Verdens Gang, 06.03.1916
  • Tidens Tegn, 25.02.1915
  • Tidens Tegn, 05.03.1916, (ill.)
  • i Verdens Gang, 05.12.1915
  • i Dagbladet, 07.03.1916
  • i Dagbladet, 26.04.1916
  • i Dagbladet, 15.10.1917
  • i Dagbladet, 11.10.1919
  • i Dagbladet, 11.10.1920
  • i Aftenposten, 07.03.1916
  • i Aftenposten, 27.10.1917
  • Morgenposten, 10.03.1916
  • Norske Intelligenssedler, 10.03.1916
  • Ørebl, 16.03.1916
  • Ørebl, 24.10.1919
  • Social-Demokraten, 05.10.1917
  • i Stavanger Aftenblad, 04.10.1918
  • i Aftenposten, 05.10.1922
  • i Aftenposten, 18.03.1924
  • Morgenbladet, 04.10.1923
  • Tidens Tegn og Dagbladet, 19.03.1924
  • Morgenbladet, 19.03.1934
  • Aftenposten, 21.02.1939