Etter farens ønske dro A. til sjøs, men da faren døde, gikk han i land, og etter kort tid slo han seg ned i København, der han utdannet seg i gravering og medaljekunst. Denne interessen hadde kanskje sin bakgrunn i farens, riktignok lille, samling av mynter og medaljer. A. studerte gravering og medaljørteknikk i København fra omkr. 1733. Han fikk høsten 1735 et kongelig stipend på 100 riksdaler i tre år for å gå i lære hos den berømte medaljøren Hedlinger i Stockholm (1736–38), der han også studerte ved det nyopprettede kunstakademiet. Stipendiet ble hevet til 150 riksdaler og fornyet for en ny treårsperiode i januar 1739. Årene 1739–42 oppholdt han seg i Tyskland. En ny kongelig understøttelse brakte ham til Stockholm i 1751 og til Paris i 1752–54, der han muligens studerte under kobberstikkeren Cochin (1688–1754).
A.s første kjente produkt er muligens en medalje over det dansk-svenske forbund av 24. sept. 1734 (Galster fig. 420), et emne som skulle ligge godt til rette for en dansk undersått med svenskfødt far. Kort etter dro han så til Hedlinger i Stockholm og høstet der sin første utmerkelse, idet han fikk Kunstakademiets sølvmedalje i tegning. Etter studieårene i Stockholm og Tyskland vendte han tilbake til København. Fra 1742 mottok han en offentlig understøttelse på 150 riksdaler i året, som oftest supplert med til dels betydelige inntekter av gravørvirksomheten. Den 3. april 1744 ble han utnevnt til hoffmedaljør, og den 28. mars 1757 ble han opptatt som medlem av kunstakademiet.
A. omtales som den fremste blant de mange medaljører som virket under Christian 6. og Frederik 5. Han var, naturlig nok, sterkt påvirket av sin store læremester i Stockholm, og flere av hans tidlige medaljeportretter er direkte etterlikninger av Hedlingers. Det er imidlertid en tydelig vekst i kvaliteten av hans stempler, og især enkelte av de borgerlige portretter han graverte i 1750-årene, etter studieoppholdet i Paris, er dyktig utført.
I alt kjennes ca. 40 medaljer fra A.s hånd. Av disse er fire laget på oppdrag fra utlendinger, mens resten er danske. Litt under halvparten av de danske kan rubriseres som offentlige oppdrag; det dreier seg først og fremst om markering av begivenheter i kongefamilien, som fødsel, giftermål, jubileer og død. En detaljert beskrivelse av samtlige kjente medaljer finnes hos Galster. Arbeider i andre materialer finnes også.
Ved siden av medaljer skar A. flere offentlige segl. Fra 1749 ble han, sammen med to andre medaljører, tilknyttet den nye kongelige mynt ved Charlottenborg som stempelskjærer. Da hadde han allerede gravert stempler til noen av Frederik 5.s tidligste mynter. I alt kom han til å utføre de fleste av stemplene til Frederik 5.s gulldukater samt til noen praktfulle speciedalere og kroner fra 1747–48. Tre av hans medaljer var det eneste som representerte Danmarks og Norges billedkunst ved den store rokokkoutstillingen i München 1958. Dette kan sees som et uttrykk for den betydning som i dag tillegges A.
