V. hører til gruppen av unge kunstnere som i 1970-årene stod fram som figurmalere med ekspressiv deformering av menneskefiguren og sterk understrekning av de koloristiske og stofflige effekter. Den europeiske inspirasjon kom fra Francis Bacon, her hjemme hadde Knut Rose størst innflytelse. Av sine samtidige har V. felles trekk med Bjørg Holene og Bjørn Carlsen. V.s figurer, oftest menn, fremstilles gjerne i stengende eller til dels udefinerte rom, noe som forsterker inntrykket av disharmoni og fremmedgjøring (Sittende figur, 1978, NG). Symbolske innslag og surrealistiske overtoner er også viktige elementer. Bildene kan virke spontane og følelsesladede, malt med kraftige farger, som i Drikkegilde (utstilt 1979) eller dempede og malerisk poetiske med et metodisk gjennomarbeidet motiv, som i Tilflukt (1979, NG). Det siste viser en naken mannskikkelse i rosa og blågrått mot en brunrosa bakgrunn. Mannen har en apekatt og en fugl på skuldrene og en katt og krypdyr ved føttene. Med sin sterkt fortegnede anatomi virker han hjelpeløs og klossete i forhold til dyrenes livlige naturlighet. I bildets tvetydighet ligger spørsmålet: Tilflukt for hvem? V. har laget flere variasjoner over det samme motivet, som berører det menneskelige ansvar overfor liv på jorden. I 1982 viste han til dels dystre og urovekkende bilder preget av gjennomgående grå toner. Med forbilde i J. C. Dahls Bjerk i storm hadde han malt Bjørka i sementharde omgivelser av absurd arkitektur, beskuet av en fortapt gruppe byboere. Like depressiv er Konservatoren, et deformert og kraftløst museumsvesen blant uspesifiserte gjenstander, og Kvinne i landskap, som viste en naken kvinnefigur plassert på en kald gulfarget flate.
V. arbeider i olje, gouache, av og til også med collage, og med flere grafiske teknikker, som monotypi, radering, etsning, tresnitt, serigrafi, eller en blanding av grafikk, akvarell og gouache. Flere av de grafiske arbeider er forarbeider til malerier. Han har også stilt ut tegninger.
