Store norske leksikon
billedhugger

Lars Utne

Faktaboks

Lars Utne
Født
24. november 1862, Utne, Ullensvang
Død
8. august 1922, Asker

U. viste alt som gutt usedvanlige evner til å skjære i tre. Etter et år i lære hos treskjæreren Lars Kinsarvik reiste han i 1880 til Kristiania for å begynne på Tegneskolen. Her oppholdt han seg til 1887 bortsett fra en stipendiereise til Paris. U.s produksjon fra disse årene omfatter hovedsakelig portrettbyster og verk av genremessig art. Titler som En martyr(1883), Å, kjøp en bukett av meg da (1884), Glade sjele (1885) og Hagar og Ismael (1886) vitner om at disse arbeidene pendlet mellom idyll og dystert alvor. Under et 8 år langt opphold i Berlin kom U. gjennom Hans Gude i forbindelse med professor Otto Lessing som lot ham få arbeide i sitt verksted, først som assistent, senere som friere medarbeider. Under Lessings ledelse utførte han dekorative relieffer og grupper til Riksdagsbygningen (bl.a. fire kolossalgrupper til Wandelhalle og figurer på begge sider av hovedinngangen), til Det keiserlige slott (bas-relieffer til Den hvite sal) og til Riksrettsbygningen i Leipzig (bl.a. to Justitia-figurer og gruppen Dømt). Flere av disse arbeidene skal bære U.s egen signatur. Under Berlin-oppholdet fikk han rik erfaring i å innarbeide figurer og ornamentikk i tidens arkitektur, og etter hjemkomsten til Kristiania i 1896 mottok han en rekke større dekorative oppdrag til nye, offentlige monumentalbygg. Mest omfattende blant disse var arbeidene til utsmykning av Nationaltheatret. U.s allegoriske bygnings- og monumentalskulptur røper impulser fra fransk og især tysk nybarokk. De er gjennomgående preget av en litt upersonlig, men djerv og energisk realisme. De beste av disse arbeidene, som de yndefulle kvinnefigurene under himlingen i Nationaltheatret og den klassisk storlinjede granittgruppen Fred (ca. 1913, brukseier Gustav Martinsens familiegrav, Nordre Gravlund, Oslo) er følsomt modellert og eier sikre dekorative egenskaper. U.s produksjon omfatter også en rekke portrettbyster og -relieffer. Blant disse kan spesielt fremheves den naturalistiske, inntrengende karakteriserende bysten av odelstingspresident Lars K. Liestøl (marmor, Stortinget). Som U.s betydeligste verk regnes Gutten med beltet (bronse 1915, Nasjonalgalleriet) der det naturalistiske formstudium er forenet med en glatt, men sober materialbehandling og en enkel plastisitet som leder tanken hen mot klassisk gresk kunst. I Berlin modellerte U. figurer, støpt i gull, sølv og bronse, til et kredensbord skjenket Bismarck på hans 80-årsdag av de tyske studenter. Etter hjemkomsten til Norge utarbeidet han figurer til praktstykker levert av David-Andersen og Tostrup. Mest kjent er et overdådig bordgarnityr i sølv som han i 1906 laget til dronning Maud i samarbeide med Torolf Prytz. U. har også modellert medaljer, bl.a. til Carnegies heltefond. Som overlærer ved Den kgl. Tegneskole i nesten et kvart sekel fikk han stor betydning som pedagog for en rekke av våre billedhuggere. Hans etterlatte arbeider ble i 1931 skjenket til hjembygden hvor de i dag er samlet i Hardanger Folkemuseum.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Brita Torgilsdatter Jaastad
  • Jørund Amundsen Utne, snekker

Gift med

  • Kristiania, 1900 med Ragnhild Hafslo Qvam
  • København med Elisabeth Christiane Semb

Utdannelse

  • Den kgl. Tegneskole under Julius Middelthun og Mathias Skeibrok 1880-82
  • elev av Brynjulf Bergslien, Kristiania

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Schäffers legat 1886
  • Statens stipend 1887, -88
  • Tegneskolens lærerstipend 1898/99, 1909/10
  • Studiereise til Paris 1882-83, -99
  • København 1887-88
  • Tyskland og Nederland 1910
  • opphold i Berlin 1888-96

Stillinger, medlemskap og verv

  • Overlærer modellerklassen Den kgl. Tegneskole/Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania 1896-1922
  • vikar Statens Kunstakademi, Christiania noen måneder 1921
  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem 1904-09, 1919-21
  • medlem av pregkomiteen for nye mynter 1906
  • medlem av bedømmelseskomiteen for utsmykning av Universitetets Aula 1909
  • medlem juryen for Svend Foyn-monumentet 1913
  • medlem Den faste Jury 1916
  • suppleant Nasjonalgalleriets innkjøpskomité 1916-18, medlem 1920-21
  • medlem Nasjonalgalleriets råd 1920-21

Priser, premier og utmerkelser

  • 2. premie i konkurranse Ole Bull-monument 1897
  • 2. premie i første konkurranse Eidsvollsmonument 1907
  • premie i annen konkurranse Eidsvollsmonument 1908 (sammen med Henrik Bull)

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Statuett av Fridtjof Nansen, Framhuset, Oslo (bronse 1896, gips i Utne-samlingen)
  • Plastiske ornamenter og figurer på proscenium, kongelosje og fremmedlosje i salongen og på søyler i publikumsfoyeren, To ynglinger med løve og To ynglinger med tiger (bronse 1901) og gavlgruppen Sigurd Fåvnesbanes død (sandstein 1901) hovedfasaden, Nationaltheatret
  • Dekorative steinarbeider, fasaden, Historisk Museum, Oslo (ca. 1902)
  • To løver, forhallen, justisbygningen (nå Oslo Tinghus), (bronse 1903)
  • Byste av Henrik Bull, Den kgl. Tegneskole (gips før 1904, også i Utne-samlingen)
  • Hode over inngangen, Kunstindustrimuseet i Oslo (granitt ca. 1904)
  • Byste av Wilhelm Krogh, Oslo Håndverks- og Industriforening (bronse ca. 1904, gips i Nasjonalgalleriet, Oslo og i Utne-samlingen)
  • Relieff på bautastein av Harald Hårdråde, Harald Hårdrådes plass, Oslo (bronse 1905, gips i Utne-samlingen)
  • Kolossalfigurene Fred og Arbeide, Norges Banks fasade, Oslo (kleberstein ca. 1906)
  • Portrettrelieff på bautastein av Theis Lundegaard, Austad kirkegård, Vest-Agder (bronse oppsatt 1907, gips i Utne-samlingen)
  • Portrettrelieff på bautastein av Keiser Wilhelm II, Parken, Ålesund (bronse 1910)
  • Byste av Marcus Thrane, Folkets Hus, Oslo (bronse, avduket 1910, gips i Utne-samlingen)
  • Portrettrelieff på bautastein av Hans Hein Nysom, Holmestrand (bronse oppsatt 1914)
  • Harald Hårdråde, Harald Hårfagre og figurene Industrien og Håndverket til Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania (tapt)
  • Byste av Lars K. Liestøl, Stortinget (marmor, også ved Bygland kirke, Setesdal, gips i Utne-samlingen)
  • Portrettrelieff av Mathias Skeibrok, Vår Frelsers gravlund, Oslo (bronse)
  • Statue av Johan Hirsch, Norges landbrukshøgskole, Ås (bronse)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Oslo Bymuseum
  • Universitetets Myntkabinett, Oslo
  • Det kgl. Slott
  • Utne-samlingen, Hardanger Folkemuseum

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1883-1986
  • Høstutstillingen, 1897-1898
  • Høstutstillingen, 1907
  • Nordisk utst., 1888
  • Verdensutst. i Paris, 1900
  • Amtsutst., 1901
  • Norska konstnärers arbeten, 1904
  • Utkastene til Eidsvollsmonument, 1908
  • Norsk guldsmedkunst i fem og syvti aar, 1908
  • Jubileumsutstillingen, 1914
  • Esposizione internazionale, 1914
  • Den Norske Kunstudst., Charlottenborgudstillingen, 1915
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, 1932
  • Norsk nutidskonst, 1951
  • Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo jubileumsutst., 1968
  • Hardangerutst., 1974

Portretter

  • To malerier utført av Christian Krohg (begge antagelig 1888) gjengitt i O. Thue: Christian Krohgs portretter, Oslo 1971, pl. 22 og 24
  • Karikaturtegning utført av Olaf Gulbransson (1896) gjengitt i M. Schulerud: På Grand i hundre år, Oslo 1974, s. 119
  • Tegning utført av Øyvind Sørensen gjengitt i Aftenposten 12.4.1914
  • Tegning utført av Asbjørn Aamodt gjengitt i Verdens Gang 10.8.1922
  • Relieff på gravmonument utført av Torbjørn Alvsåker (granitt 1922, Vestre gravlund, Oslo) gjengitt i R. Storaas: Bilethoggaren Lars Utne og samlingane hans, katalog Hardanger Folkemuseum, Bergen [u.å.], s. 14
  • Gipsbyste utført av Torbjørn Alvsåker gjengitt samme sted s. 10

Litteratur

  • Revyen, 02.06.1897, (ill.)
  • Nationaltheatret. Festskrift i anledning af Nationaltheatrets aabning 1ste september 1899, 1899, s. 25, 33, 46
  • Teknisk Ukeblad, 1899, s. 372
  • Teknisk Ukeblad, 1907, arkitekttillegget s. 48, 50 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1908, arkitekttillegget s. 40–41 (ill.)
  • Den kgl. norske kunst- og haandværkskole i Kristiania, 1899-1922, Årsberetninger 1898/1899 - 1921/1922
  • Norsk Tidsskrift for Haandverk og Industri
  • Norsk Tidsskrift for Haandverk og Industri, 1905, s. 377 (ill.)
  • Norsk Tidsskrift for Haandverk og Industri, 1907, s. 1–3 (ill.)
  • Norsk Tidsskrift for Haandverk og Industri, 1914, s. 310 (ill.)
  • Norske malere og billedhuggere, 1905, bd. 3, s. 32
  • Folkebl, 1905, s. 308 (ill.)
  • Hvem er hvem?, 1912, s. 273
  • Norges Jubileumsutstilling 1914. Officiel beretning, 1923, del I, s. 91, 105, 166, 188, 189, 260, 263 (ill.)
  • Byggekunst, 1921, s. 65–66
  • Norsk kunsthistorie, 1927, register (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, 1928, bd. 24, s. 356
  • Om gullsmedkunst i hundre år, 1932, s. 122, 255 (ill.)
  • Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, 1936, s. 154, 212
  • Myntgravør Ivar Throndsens medaljer, jetonger og merker, 1937, register s. 176 (ill.)
  • Allers, 1937, nr. 36 s. 33, nr. 51 s. 26 (ill.)
  • Allgemeines Lexikon der bildenden Kü,nstler, 1940, bd. 34, s. 12
  • Norsk skulptur gjennom hundre år, 1942, s. 48–49, 118 (ill.)
  • St. Hallvard, 1945, s. 17, 18 (ill.)
  • St. Hallvard, 1970, s. 167–74 (ill.)
  • St. Hallvard, 1976, s. 121, 124–25 (ill.)
  • Norges billedkunst, 1953, bd. 2, s. 354, 356 (ill.)
  • Anders Svor og Svor-museet, 1954, s. 34, 36
  • i Byminner, 1955, nr. 4, s. 17–18 (ill.)
  • Folkets Hus 50 år 1907-1957, 1957, s. 55 (ill.)
  • Edvard Munchs, 1960, s. 15, 17, 18, 59–60
  • Dyre Vaa, 1962, s. 22
  • Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid, 1962, bd. 2, s. 502–04 (ill.)
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, 1965, register
  • Billedhuggeren Ingebrigt Vik, 1967, register
  • Vandring i Nationaltheatret, 1967, s. 12, 120
  • En by og en bank. Farsunds historie og Farsund Sparebanks 125års historie, 1967, s. 32 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 63
  • Kunst og Kultur, 1982, s. 162
  • Statens kunstakademi 60 år, 1969, s. 17, 18, katalog
  • Tegneskolen gjennom 150 år, 1971, s. 266–67, 273, 278, 292
  • Kunst og Kultur register 1910-67, 1971, s. 255
  • Norwegian Silver, 1972, register (ill.)
  • Slottet i Oslo, 1973, register (ill.)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 1974, bd. 19, spalte 471–72 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1975, bd. 17, s. 440–42
  • Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, 1976, bd. 10, s. 352
  • Norges kunsthistorie, 1977, s. 153, pl. 81
  • Gustav Gaudernack. En europeer i norsk jugend, 1979, s. 39, 40 (ill.), katalog Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Blant kunstnere i det gamle Asker, 1979, s. 9, 144–48 (ill.)
  • Skulptur og relieff i Ålesund, 1979, Aalesunds Museum Skrift nr. 9s. 17–20, 66, 67 (ill.)
  • Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo årsberetning 1977-78, 1979, s. 6 (ill.)
  • Norges kunsthistorie, 1981, bd. 5, s. 321, 340–41 (ill.)
  • Henrik Bull, 1983, s. 53 (ill.)
  • Bilethoggaren Lars Utne og samlingane hans, katalog Hardanger Folkemus
  • Bilethoggaren Lars Utne, Årbok for Hardanger nr. 3, 1958-1961
  • Aftenposten, 03.06.1902
  • Aftenposten, 24.06.1902
  • Aftenposten, 04.03.1903
  • Aftenposten, 21.09.1904
  • Aftenposten, 28.04.1905
  • Aftenposten, 30.04.1905
  • Dagbladet, 24.10.1905
  • Dagbladet, 26.10.1905
  • Aftenposten, 27.07.1908
  • Aftenposten, 28.07.1908
  • Aftenposten, 01.08.1908
  • Aftenposten, 04.08.1908, (ill.)
  • i Social-Demokraten, 26.02.1913
  • i Dagbladet, 03.03.1913
  • Aftenposten, 23.11.1913, (ill.)
  • Morgenbladet, 21.05.1914
  • i Verdens Gang, 08.10.1921
  • Tidens Tegn, 08.10.1921
  • Tidens Tegn, 10.10.1921
  • Aftenposten, 08.10.1921, (ill.)
  • Aftenposten, 09.08.1922
  • Bergens Tidende, 02.07.1932, (ill.)
  • Tidens Tegn, 21.09.1940, (ill.)
  • i Bergens Tidende, 13.11.1962, (ill.)
  • i Arbeiderbladet, 26.11.1962, (ill.)
  • Bergens Tidende, 30.05.1978, (ill.)

Fagansvarlig for Norsk kunstnerleksikon

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Nasjonalmuseet