P. drev gårdsbruk på Valum i Vang, senere på Lundby i Furnes og på Løvsetervolden. Sammen med sin bror overtok han Jens Strammeruds arbeide, og var virksom i den nye akantus-stilen flere år før Klukstad og gudbrandsdals-mestrene. P. har hatt en betydelig produksjon. Bare lite er dokumentert, men hans skjæremåte er meget karakteristisk, slik at han kan følges til Dovre, Østerdalen og Romerike. P.s forbilde var Lars Borg. I hans første arbeide i Austsinni kirke (1725) kjenner vi igjen Borgs sekskantede prekestol fra Fluberg kirke. Samme type, tilføyd nye detaljer, anvendte P. i Dovre kirke (ca. 1740) og i prekestolen i Rælingen kirke. I Ottestad kirke (1739) nærmet P. seg enda mer sitt forbilde, men viste samtidig sin personlige og lett kjennelige stil.
Lars Borgs sylinderformede prekestol var laget etter mønster av prekestolen fra 1699 i Vår Frelsers kirke, Christiania, og tjente som inspirasjon for P.s prekestol i Veldre kirke (1737), et av de fineste arbeider vi kjenner fra denne tiden. Her fins også en akantusdekorasjon med Frederik 4s monogram, to snodde akantusprydede søyler (De Sandvigske Samlinger, Lillehammer). Ett av P.s beste arbeider er korskille-utsmykningen fra Fet kirke, nå i gravkapellet. P.s døpefont i Nes kirke, Hedmark er inspirert av broren Erik Kolstrups arbeide. Akantusdekorasjonen på den eiendommelige baldakinstolen i kirken er antagelig skåret av P. flere år senere. På kirkeloftet i Hof kirke i Østerdalen fant man i 1941 deler av inventar som hadde vært på plass i kirken i 1739. Den hos P. karakteristiske akantuskanten langs prekestolens underkant gjenfinnes her. Altertavlen i Hof kirke (antagelig 1737) bygger på altertavlen i Oslo domkirke, med enkle søyler. Nadverden er som en scenisk oppstilling med draperi, og på toppen av buen "det franske Løff". De naivt utformede figurene minner om arbeidene i Austsinni og om de dokumenterte arbeidene i Veldre og Nes. Ytre Rendal kirke har altertavle og døpefont av P. (1744–52), og her fremstår han som en av de første bondekunstnere som tok opp den portal-formede altertavle-typen som var på mote i Danmark. P. har trolig sett altertavlen i Elverum kirke, laget etter tegning sendt fra København. For å mildne overgangen til disse strengere form-idealer, har P. plassert akantus i svikkelfeltene, og blomsterfylte urner på toppen. P. avsluttet sin karriere som kunstner i det området hvor han begynte. I Fluberg kirkes altertavle (antagelig 1751) fulgte han opp den klassiske arkitektur med et nytt "altare alla romana", denne gangen med forbilde i altertavlen fra 1730-årene i Vor Frue Kirke, København, laget av J. F. Ehbisch. P. har antagelig hos presten Dorph hatt tilgang til L. Thuras illustrasjonsverk Den danske Vitruvius. Altertavlen i Fluberg har hatt avgjørende betydning for den senere billedhuggerskole i Land og Valdres. P.s siste arbeid antas å ha vært i Nordsinni, der han igjen lot akantusen slippe til. Englehodene stikker fram i løvverket, akantus- og laurbær-ranker slynger seg rundt prekestoloppgang og dørrammer, blomsterkvaster stikker opp, og engler holder skjold med Frederik 5s monogram.
Resten av sitt liv livnærte P. seg som bonde. Noen profane arbeider skriver seg fra hans hånd. En kiste fra Storlien (De Sandvigske Samlinger, Lillehammer) er et verdig motstykke til Lars Strammeruds praktstykke samme sted P. manglet Klukstads frodige skaperevne, og hans arbeider er mindre plastiske enn Lars Borgs. Arbeidene er som tette broderier med sikker komposisjon og flytende eleganse. P. tilkjennes i dag stor betydning som stilspreder og ledende mester i tidlig norsk treskjærerkunst. Hans innflytelse merkes på en av de første gudbrandsdalsmestere, Johannes Segalstad.
