Kristian Kvakland

K. arbeidet 12 år i reklamebransjen før han begynte på Kunstakademiet. Han debuterte på Høstutstillingen i 1968 med Caesar (oregon pine). K.s skulpturform er renslipt, meislet og sterkt forenklet, og originaliteten ligger i samspillet mellom det til dels voldsomme ekspressive innhold og den monumentale formen. Han arbeider med ulike materialer som bronse, gips og tre, og en del av uttrykket ligger i den ruvende, men som oftest hule figuren. Det er som regel konkrete situasjoner eller opplevelser, gjerne i forbindelse med samfunnsaktuelle problemer, som er det idémessige utgangspunkt for K.s arbeider. Det grotesk overdrevne, som preger de fleste av dem, er kombinert med en humor som åpner for refleksjon hos tilskueren. Idéinnholdet er klart passifistisk både i Kappen (bronse, 1970), en seierherres hode og poserende skuldre båret oppe av et skall av en kappe, og Medaljen (jern og tre, 1971), en medaljeprydet ørn med en tom hjelm i klørne. Protest (malt tre, 1972, Nasjonalgalleriet, Oslo) ble laget under EF-debatten og viser en fisker med hodet kastet bakover og tungen vrengt ut i et skrik. Skulpturen er rundhugd og den malte overflaten virker nesten grotesk uttrykksfull i samspill med den renslipte formen. Året etter ble den også støpt i bronse. Arbeider som Egget (bronse, 1972) og Ikaros (tre, 1971) er mer allment tolkbare: Eggets skall brister, og skjellaktige vekster vokser ut av revnene; Ikaros meislete skikkelse suser mot avgrunnen og ødeleggelse. K. er også opptatt av rovdriften på naturressursene. I Nature Morte (1975) blir en stilisert trestamme bokstavelig talt holdt i industriens skrustikke av stål og bronse. Rent skulptural er derimot den lille bronsekvinnen med det flagrende skjørtet formet av vinden (Skjørtet, 1971) og Duen (1981) i fritt svev utenfor Indre Østfold videregående skole på Mysen.