R. flyttet fra Nordland til Kristiania i 1883. Etter eksamen var han assistent hos Henrik Thrap-Meyer til han åpnet egen praksis i 1893. Han hadde praksis i Ålesund sammen med Heinrich Jürgensen 1904–07, i Kristiansund 1907–09 og igjen i Kristiania fra 1909.
Hos Thrap-Meyer tegnet han deler av leiegårdskomplekset Victoria Terrasse (Kronprinsens gt. 6–10, 1888), som ikke kom til utførelse. Den siste tiden der var han ledende assistent og stedfortreder. Fra han opprettet egen praksis, fikk R. mange og tildels store byggeoppdrag under høykonjunkturen i Kristiania i 1890-årene. Forretnings- og leiegårdene han oppførte er typiske for 90-årenes rikt dekorerte fasadearkitektur. Kostbare huggensteinsfasader forekommer flere steder, bl.a. i Serpentinergården, Stortingsgt. 4 (1898), og en nyromansk stil er ofte foretrukket. Oscar Hoff, som var ansatt på R.s kontor 1897–99, har for øvrig tegnet fasaden til Sontumgården, Grensen 2–4 (1899–1901), og flere andre fasader. Cammermeyers trykkeri, Tollbugt. 31–33 (1898) er imidlertid tegnet av R., og oppført i dansk renessanse fra Christian 4s tid, gjennomført med karnapper, voluttgavler, rød teglstein og imiterte sandsteinsdetaljer i gul puss. Leiegårdene i kvartalet Oscars gt., Meltzers gt., Skovvn (1896–98) varierer i stiluttrykk, men fasadene er likevel innordnet i en helhet mot Oscars gt., bl.a. ved at bygningene har ensartede runde hjørnetårn med spir. R. har oppført en rekke store leievillaer som vanligvis er enklere utstyrt i puss med stukkdetaljer. Geitmyrsvn. 31 B (1895) har imidlertid en av periodens mest fantasifullt utformede villafasader. I sitt konkurranseutkast til nytt teater i Bergen (1904), foreslo R. en forholdsvis nøktern og massivt utseende bygningsblokk med mansardtak og pussede vegger. Dekorative elementer var begrenset til en nybarokk kurvet inngangsfasade foran en oval vestibyle. For øvrig lå teatrets innvendige disposisjon meget nær Einar Oscar Schous vinnerutkast.
I Ålesund oppførte R. sammen med Heinrich Jürgensen en rekke bygninger i jugendstil i perioden 1904–07, bl.a. Brunholmgt. 7. R. flyttet til Kristiansund da murtvang ble innført i 1907, og som stedets eneste praktiserende arkitekt håpet han uten hell på en stilling som bygningsinspektør. Han søkte i den anledning også reisestipend for å studere huggensteinsteknikk i Skottland og Normandie. Oppdragene i Kristiansund ble færre enn forventet; R. oppførte "en badeanstalt", Festiviteten, Norges Bank og Grand Hotel (1909, alle ødelagt 1940), sistnevnte i en for tiden noe retardert senjugend-stil.
Færre byggeoppgaver er kjent fra tiden etter at R. hadde gjenopptatt sin praksis i Kristiania. De fire leievillaene i Lyder Sagens gt. 28–30 (1911) introduserer imidlertid en nøktern bygningstype i nordisk nybarokk, med slemmede murvegger og mansardtak. Bygningene har likhetstrekk med R.s teaterprosjekt for Bergen. De er fritt gruppert omkring en plass og omgitt av grøntanlegg; mønsteret er inspirert av de engelske og tyske hagebyideer. Hustypen med innredet loftsetasje gjenkjennes i de boligkomplekser R. oppførte de påfølgende år. Med en rekke offentlige verv bak seg, engasjerte R. seg fra denne tiden sterkt i organisasjonsarbeidet for boligsaken. Med intensjoner om å sikre byens arbeiderbefolkning en forsvarlig og samtidig økonomisk realistisk minstestandard, planla og gjennomførte R. Det Rivertzke boligkompleks i Uelands gt. (1911–13). Bebyggelsen utgjøres av fem tette rekker nord-sør orienterte bygninger i tre til fire etasjer med innredet mansardetasje. En lempning av bygningslovens forskrifter om fri adgang til to atskilte trapper, muliggjorde nå hensiktsmessige løsninger med ett- og toromsleiligheter i tre etasjer. De små leilighetene var ikke gjennomgående og dette ble han senere kritisert for. R. gjentok modellen i Tøyenkomplekset, Tøyengt. 47 (1913). Her er kvartalet trekantet, og to av de tre nord-sør gående blokkene i tre fulle etasjer, er avbøyd i hver ende så gavlene vender mot gaten. Disse boligkomplekser var de første eksempler på parallelle husrekker i åpne kvartaler. Hustypen ble tatt opp av R.s tidligere medarbeider H. Jürgensen, i Marcus Thranes gt. 8–20 (1914–15). Selv videreutviklet R. bygningstypen til et flertall gjennomgående småleiligheter i et prosjekt for Hansteens gt. 5 (1918). Den kommunalt støttede boligbygging fulgte imidlertid andre veier, organisert etter nyklassisistiske idealer med bl.a. plasskrevende utearealer. I den senere debatt om sosial boligbygging, der ikke minst R. selv deltok, ble boligkompleksene på Sagene og Tøyen trukket fram som de første forsøk på moderne lamellbebyggelse. I sin samtid markerte imidlertid R.s løsninger først og fremst et brudd med den eldre, sterkt kritiserte leiegårdskasernen med lukket gårdsrom. R.s bygningstype var utformet for de boligtrengende som et økonomisk realistisk alternativ til egne-hjem og hagebyprosjektene, pga. den høye tomteutnyttelsen. I 1911 lanserte R. selv sitt Sagene-kompleks som: "10 villamessige bygninger", og indikerer at bygningstypen hadde samme forutsetninger som hagebyene og annen forstadsbebyggelse. R.s sterke sosialpolitiske engasjement i senere år brakte ham i konflikter med bl.a. byplansjef Harald Hals. I 1935 opprettet R. et legat: "De overbefolkede leiligheters mentalhygieniske virkning," for arkitekter.
