S.-L. var ansatt hos arkitektene Clason och Gahns, Stockholm 1929–32. I Oslo arbeidet hun en kort tid hos sin onkel arkitekt Holger Sinding-Larsen før hun opprettet egen praksis i 1933. S.-L.s virksomhet var konsentrert om boligbygging. I perioden 1933–38 oppførte hun en rekke boliger i Moss og på Jeløy. Et større arbeid fra denne tiden er hovedbygning på Bærøe gård, Hobøl. Etter krigen ble det oppgaver med boligområder i Oslo, f.eks. utbyggingen av Lille Langerud (1946). Sunnaas sykehus, Nesodden (midten av 1950-årene) var oppført som et alders- og pleiehjem for kvinner. S.-L. var medarrangør av utstillingen Vann til husmødrene!, Østkantutstillingen, Oslo 1939. I Norske Arkitekters Landsforbund var hun medarbeider ved gjennomføringen av typehusprosjektet Norske hus for land og by, startet 1940 med tanke på gjenreisningsarbeidet etter krigen. Fra 1942 var hun medarbeider i Oslo Byes Vels boligundersøkelse. Hun arbeidet utrettelig for boligsaken hele livet, bl.a. gjennom utallige debattinnlegg med formål å bedre standarden i norsk boligbygging.
arkitekt
Kirsten Sinding-Larsen
Faktaboks
Kirsten Sinding-Larsen
- Født
- 4. august 1898, Kristiania
- Død
- 10. desember 1978, Oslo
Familierelasjoner
Datter av
- Emilie Rustad (1871 - 1904)
- Birger Fredrik Sinding Larsen, oberst (1867 - 1941)
Utdannelse
- Statens kvinnelige industriskole, Oslo søm og veving 1913–15
- Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania 1915–17
- praksis hos arkitekt Sigurd Lunde, Bergen 1920–21
- arkitekt Håkon Ahlberg, Stockholm 1923–25
- Tekniska Skolan samme sted 1924
- arkitekt Sven Markelius 1925–26 og Tage William Olsson samme sted 1927
- Kungliga Tekniska Högskolan, Stockholm 1927–29
Stipender, reiser og utenlandsopphold
- Opphold i Italia 1926
- USA 1948
Stillinger, medlemskap og verv
- Medlem Norske Arkitekters Landsforbund fra 1940
- Medlem Norges Standardiseringsforbunds utvalg for vinduer, dører og listverk 1938 og rådet for husbyggingssaker 1948
- Oslo fasaderåd 1947
- Oslo kommunes plankomité for sykehusutbygningen 1949
Utførte arbeider
- I Oslo når ikke annet er nevnt. Hovedbygning, Bærøe gård, Hobøl (1938)
- Boliger, Lille Langerud (1946–55) sammen med Ewald Olsson (1946–50)
- Firemannsboliger for Bærum boligbyggelag, Ekeberg, Bærum (1946)
- Boligområde, Agronomvn., og Høgdavd. (1954–56)
- Lille Langerud trygdebolig, Løvsetdalen 2 (1957)
- Sunnaas gamle- og pleiehjem, Nesodden (ca. 1956)
- Rustad trygdebolig, Rustadgrenda 1 (1964)
Eget forfatterskap
- Vinduer-hengslinger, Byggekunst, 1934, s. 77 (ill.)
- Hygienen i de moderne leiegårdene, Byggekunst, 1939, s. 59–60 (ill.)
- Elektriske ledninger som lydledere i bjelkelag, Byggekunst, 1939, tillegg s. 39
- Gjenoppbygging og boligsak, Byggekunst, 1940, s. 82
- Begrepet boligstandard, Byggekunst, 1949, tillegg s. 5
- Fuktighetsgjennomslag i porøse yttervegger, Byggekunst, 1950, tillegg s. 28
- Stoppenål og papphus, Arkitektnytt, 1954, s. 158
- Cappelen og Winge og brukskunst, Arkitektnytt, 1956, s. 207
- Boliger for gamle, Arkitektnytt, 1956, s. 108–09
- Elektriske installasjoner og porøse plater, Arkitektnytt, 1958, s. 3
- Mer om brann, Arkitektnytt, 1958, s. 40
- Bedre tid til planlegging, Arkitektnytt, 1958, s. 99
- Hvor bør det bygges høyhus, Arkitektnytt, 1958, s. 102
- Heis i høyhus, Arkitektnytt, 1958, s. 242
- Støy i møtelokaler, Arkitektnytt, 1958, s. 272
- Totalprosjektering eller blår i øynene, Arkitektnytt, 1959, s. 69
- Byplan-nattero-exhaust, Arkitektnytt, 1959, s. 188
- Den sorte fare, Arkitektnytt, 1960, s. 270
- Utstillingskjøkken, Arkitektnytt, 1962, s. 20 (ill.)
- Boliger og miljø for invalide, Arkitektnytt, 1962, s. 51
- Hva med de nye byggeforskrifter, Arkitektnytt, 1962, s. 99
- Materialsløsing, Arkitektnytt, 1962, s. 220
- Er vi litt sløve, Arkitektnytt, 1963, s. 190
- Mens vi venter, Arkitektnytt, 1964, s. 214–15
- Glemmer vi invalidene? Arkitektnytt, 1964, s. 296
- Treghet-eller? Arkitektnytt, 1965, s.66
- Offentlige bygninger må bli brukbare også for vanføre, Arkitektnytt, 1965, s. 124
- Det trygge hjemmet er også barnets farlige verden, Arkitektnytt, 1967, s. 123
- Mer om tepper, Arkitektnytt, 1971, s. 510
- Trapper, Arkitektnytt, 1972, s. 73
- Nei, kutt ikke trærne, Arkitektnytt, 1972, s. 133
- Når boliger dør, Arkitektnytt, 1972, s. 216
- Karl Johan-kvartalet og professor Norberg-Schulz, Arkitektnytt, 1972, s. 291
- Husbankens boliger for eldre, Arkitektnytt, 1972, s. 375–77 (ill.)
- Snu litt på flisa, Arkitektnytt, 1973, s. 123 (ill.)
- Bevegelseshemmedes trafikkproblemer, Arkitektnytt, 1973, s. 206
- Hvor og hvordan bør de eldre bo, Arkitektnytt, 1973, s. 291
- Byggedag og byplanmøte, Arkitektnytt, 1974, s. 239
- Märsta - ble det en ny betongghetto?, Arkitektnytt, 1974, s. 322–24 (ill.)
- Kommunalt samarbeide med ferdighusfirma, Arkitektnytt, 1974, s. 503–04
- Moderne arbeidsmiljø, Arkitektnytt, 1975, s. 25
- Stoler og stoler, Arkitektnytt, 1976, s. 124 (ill.)
- Om å sove i mørke kroker, Arkitektnytt, 1976, s. 180 (ill.)
- Satt på spissen, Arkitektnytt, 1976, s. 199 (ill.)
- Forandringer av småhusområder, Arkitektnytt, 1976, s. 251
- Sjekkliste for boligsøkere, Arkitektnytt, 1977, s. 169
- Bevar et tre også, Arkitektnytt, 1977, s. 237
- Vedr. Lille Langerud A/S, Abildsø, Oslo, Arkitektnytt, 1978, s. 182
- Til vindusleverandører, Arkitektnytt, 1978, s. 238
- en rekke artikler og debattinnlegg om faglige emner i tidsskrifter og aviser
Litteratur
- Andresen, T., Jordan, B., Wohnen in Skandinavien, Stuttgart, 1958, s. 43 (ill.)
- Byggekunst, 1949, s. 200–02 (ill.)
- Byggekunst, 1954, s. 196 (ill.)
- Byggekunst, 1956, s. 109–12 (ill.)
- Byggekunst, 1979, s. 200 (ill.)
Arkivalia
- Opplysninger fra niesen, Kirsten Sinding-Larsen d.y., 1984
- Norsk Arkitekturmus
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.