Selv om H. en periode gikk på Den kgl. Tegneskole, regnet han seg selv som selvlært. Han fikk sitt grunnsyn preget av den fransk-norske malerskole, samt av italiensk og bysantinsk kunst. Han søkte, men fikk aldri de statlige legater som kunne ha gitt ham muligheter til videre utvikling utenlands. Hans uttrykksform var 90-årenes stemningsmettede nyromantikk med preg av symbolisme. I sin første tid som kunstner malte H. portretter og kvinnestudier. Bl.a. vakte Voluptas oppmerksomhet på utstilling i Stockholm i 1897. Senere malte H. hovedsakelig landskaper, inspirert av de idylliske omgivelser i sin hjembygd (Blomstrende frukttre, 1900, Nasjonalgalleriet, Oslo).
H. var en rikt utstyrt, frodig og original personlighet. Han hadde en rekke kommunale verv i Hølen, fattigforstander, bibliotekar, poståpner og dessuten samlagsbestyrer. En tid drev han malerskole i Son. Han leverte også åklemønstre til Den Norske Husflidsforening. Et åkle ble solgt til Oscar 2. (Kastanjer i blomst).
