F. har en allsidig bakgrunn; ved siden av sin kunstneriske utdannelse har hun arbeidet blant annet som snekker og kulissemaler ved Mainz Stadttheater.
Under studietiden i Paris benyttet F. et helt abstrakt billedspråk. Snart innså hun imidlertid at hun var inne på et blindspor og begynte isteden å anvende figurative uttrykksformer. Hun er blitt mest kjent for sine portretter, hvor hun søker å fremstille modellens karakter mer enn den ytre fysiognomi. Utviskninger, fortegninger og dramatiske lys- og skyggevirkninger er, ved siden av fargene, hennes fremste virkemidler. Hennes billedspråk er særlig blitt sammenlignet med Horst Janssens ekspresjonisme, men kritikerne påpeker viljen til å gi et selvstendig uttrykk for dypt personlige opplevelser; det gjelder ikke minst i akvarellene av lyriske, drømmeaktige landskaper.
