F. vokste opp i et hjem med utpreget kunstneriske interesser. Læretiden i Jens von der Lippes verksted sammen med studiene ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole la grunnlaget for hans mangesidige keramiske virksomhet. Fra 1947 til 1957 drev F. eget verksted på Blommenholm i Bærum. En del av produksjonen bestod av bruks- og prydgjenstander i dekorert, tinnglasert leirgods som for det meste ble eksportert til USA. I en rekke glaserte og modellerte dyreskulpturer i brent terrakotta viste F. en annen, mer frodig side av sitt talent. Samme eksotiske fauna finnes i en rekke steingodsrelieffer i offentlig og privat eie.
Mest oppmerksomhet vakte hans steingodsproduksjon i 1950-årene, som bl.a. resulterte i to gullmedaljer, henholdsvis på Triennalen i Milano 1954, og på den internasjonale keramikkutstillingen i Cannes 1955. Et stipendieopphold ved Den Kgl. Porcelainsfabrik i København våren 1956 brakte F. i kontakt med Nils Thorsson. Samarbeidet med Nils Thorsson skjerpet hans krav til keramisk kvalitet. Et primitivistisk preg kjennetegner hans mørke steingodsarbeider med mettede glasurer. Enkelte av gjenstandene grenser mot abstrakt skulptur. Separatutstillingen i Forum 1956 markerte et høydepunkt i hans steingodsproduksjon. Kort tid etter ansettelsen ved AS Stavangerflint i 1957, fikk F. stillingen som sjefsdesigner samme sted. I 1973 etterfulgte F. Ragnar Grimsrud som sjefsdesigner for det i mellomtiden fusjonerte firma AS Figgjo Fajanse - Stavangerflint. Blant hans mange serieproduserte utkast merker en seg modellen Ledaal fra 1958. I modellens dekor Mountain blue i blått og hvitt gav F. sin selvstendige oppfatning av det gamle svibelmønsteret. I spisestellet Brunette i ildfast flint fra 1960 fremtrer hans tidligere steingodsidealer tilrettelagt for industiell serieproduksjon. Stellet ble belønnet med Hannovers "Gute Form Preise". Stillingen som sjefsdesigner medfører ikke minst tilrettelegging av fabrikkens totalproduksjon.
