Sin tidligste barndom tilbrakte S. i Varanger der hans samiske foreldre drev butikk. Tre år gammel mistet han dem under tragiske omstendigheter. S. vokste opp hos besteforeldrene i Bugøyfjord, men som skolegutt flyttet han til Vardø. Arven fra foreldrene gav S. mulighet til fortsatt skolegang. Han begynte på middelskolen og hadde bl.a. den viktige same-talsmannen Isak Saba som lærer. S.' helse var svak og klimaet i Vardø lite heldig for ham. Han fullførte middelskolen ved en privatskole i Kvæfjord ved Harstad. I 1919 drog S. til Bodø for å begynne på gymnaset, men søkte seg raskt til Ragna Nielsens privatskole i Kristiania. I denne perioden meldte han seg også ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania, men det lar seg ikke påvise om han har vært innskrevet som elev. Inspirert av hovedstadens utstillinger og faste samlinger, arbeidet han med sin kunst. I januar 1921 ble S. lagt inn på sykehus med tuberkulose, og fikk en lengre rekonvalesens etter at den ene lungen ble fjernet. Han reiste nordover for å komme seg, og var først tilbake i Kristiania høsten 1922. I 1920 døde S.' morfar og den forventede arv viste seg å bli nærmest ubetydelig. Han gav opp gymnaset, men fortsatte sine malerstudier, delvis ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania, delvis på egen hånd og begynte å selge både tresnitt og tegninger. S. oppholdt seg i Karasjok 1926–28 og var sommeren 1928 i Pasvik og Kirkenes. Etter nye vintre i Oslo reiste han til Svolvær og besøkte i denne perioden også store deler av Vestlandet. Han debuterte med en separatutstilling i Tromsø i 1930. I 1933 bodde han en kortere tid i Trondheim og besøkte Trøndelag og Romsdal før han drog til utlandet. Det er uklart om han tok undervisning mens han bodde i Paris, innen han returnerte til Oslo i 1935. I 1936 holdt han en utstilling i Paris og fikk positiv omtale i pressen. Nye kontakter i Oslo førte til at salget av tresnitt gikk noe bedre enn tidligere, men S.' økonomi var fortsatt dårlig. Helsetilstanden forverret seg raskt, og han døde etter knappe to ukers sykeleie.
S. har arbeidet både som maler og grafiker. Svært få av arbeidene er datert, men de kan plasseres i forhold til reiser og utenlandsopphold. Han har en stor, men ujevn produksjon som har blitt forklart ved hans til tider vanskelige økonomiske situasjon. De grafiske arbeidene regnes som hans beste ting. Sine samiske motiver har S. hentet fra barndommen i Varanger. De viser mannens arbeid i jakt og fangst, med reinsdyr og hund, i et landskap med åpne, vide vidder, som regel i vinterfarger. Det er svært få kvinner, og ingen skildringer av kvinnelige sysler i S.' arbeider. Mannens verden er fart og smidighet, og dette formidler S. i en billedflate renset for overflødige detaljer. Komposisjonene er presise og faste. I flere skisser har S. vist at han bygde opp komposisjonene gjennom et matematisk nøyaktig system av linjer og vinkler. De mange reiser i inn- og utland inspirerte ham og gav ham motiver som skiller seg fra den samiske tradisjon. I sine bilder med ikke-samiske motiver er S. helt i tråd med tidens alminnelige kunstretninger. Dette kommer til syne i hans arbeider fra Troms og Romsdal. S. utmerket seg som en dyktig grafiker som klarte å utnytte platens mange muligheter og evnet å skape dybde, stemning og struktur. S. er mindre kjent som maler, men han har gjort flere akvareller og oljemalerier fra så vel samisk som norsk miljø. I de av S.' arbeider som antagelig er fra hans senere periode, ses klare forbindelseslinjer til orientalsk tresnitt-kunst, der han synes å frigjøre seg fra den lineære komposisjonsformen. I arbeider som Nature morte og Aspedistra I og II vitner både motivvalg, komposisjon og platebehandling om unorsk inspirasjon. S. har vært en viktig formidler av samisk kultur og levesett. Selv om han forlot sin hjembygd allerede da han gikk på folkeskolen og tilbrakte mesteparten av sitt voksne liv i Oslo og blant ikke-samer, regnet han seg som same, og støttet deres sak.
