Sammen med Alice Phil, Lalla Hvalstad og Kristine Laache tilhørte B. kunstnermiljøet rundt Oluf Wold-Torne, Wilhelm Wetlesen, Thorvald Erichsen, Lars Jorde, Halfdan Egedius og Torleiv Stadskleiv. Hun var med på "Vågåsommeren" 1894 og tilbrakte ellers mange somre i 1890-årene sammen med sine malervenner i Telemark og Gudbrandsdalen. Av sine kolleger beskrives B. som meget begavet. B. debuterte med et figurbilde på Høstutstillingen i 1898. Året etter malte hun Gårdsinteriør som ble utstilt på Verdensutstillingen i Paris i 1900, og som hun oppnådde Mention Honorable for.
B.s tidlige arbeider vitner om påvirkning fra hennes lærere, særlig Gerhard Munthe. Senere kom en sterk beundring for Halfdan Egedius' kunst til uttrykk i hennes arbeider. B. hentet sine motiver fra norsk natur, folkeliv og folkekunst. Dessuten malte hun en del portretter og portrettkopier. Særlig i landskapene viste hun selvstendig kunstnerisk utvikling, men hun fortsatte ikke i dette lovende spor. Etter å ha giftet seg med Rikard B. engasjerte hun seg mer og mer aktivt i innsamlingsarbeidet av stoff til hans kulturhistoriske arbeider, som hun også illustrerte. Kopiering av rosemaling og folkekunst var en vesentlig del av hennes innsats på de mange studieturer ekteparet foretok i Norge. Da Rikard B. i 1916 ble ansatt ved Fylkesmuseet i Skien, ble B. hans faglige hjelper også der. Det årelange arbeid hun nedla ved museet, gikk ytterligere på bekostning av hennes egen kunstneriske utvikling, som startet så lovende i 1890-årene.