F. debuterte som skuespiller på Christiania Theater i 1887 og var ansatt der inntil han etter en konflikt med ledelsen startet Centraltheatret i 1897 sammen med Alma F. De ble begge engasjert til Nationaltheatert i 1899, men åpnet allerede i 1903 Fahlstrøms Theater, som de drev til 1911. Etter det opptrådte F. bare som gjest ved forskjellige teatre. Han var en av sin tids mest fremtredende skuespillere med glansroller som Osvald, Solness og Sang.
Som billedhugger og maler var F. selvlært, og billedkunsten ble aldri noe hovedbeskjeftigelse. Han debuterte på Høstutstillingen 1895 med landskapet Fra Gausdal og deltok året etter med en byste. F. viste særlig interesse for portrettet, kanskje fordi han som skuespiller tolket og karakteriserte personer. Han modellerte også helfigurs relieffer av seg selv som Cyrano de Bergerac, Skule jarl og Brutus og av Alma F. som Maria i Helligtrekongers aften. Hans byster kan være preget av en livfull naturalisme med momentan karakteristikk som de av komponisten Sigurd Lie og arkitekt Henrik Bull. Marsken av Christian Krohg (1924) og bystene av Roald Amundsen og Johan Halvorsen er over natulig størrelse og utmerker seg ved større vilje til heroisk effekt, beslektet med kunstnerens egen spillestil i teatret. Arbeidene er modellert for bronse.
En rekke av F.s skulpturer er avbildet i Alma Fahlstrøm: To norske skuespilleres liv og de fahlstrømske teatres historie, Oslo 1927.
