W. var i tjeneste i den nederlandske hær ca. 1654-59. Han kom i dansk-norsk tjeneste, ble fenrik 1660, løytnant i marinen 1666, adlet 1671, major 1672, oberst 1676, generalmajor og kommanderende general nordenfjells 1682, generalløytnant 1701, visestattholder og geheimeråd 1708.
Som en av de viktigste øvrighetspersonene nordenfjells organiserte W. oppførelsen og reparasjon av en rekke offentlige bygg i Trondheim i tillegg til egne anlegg. Det er usikkert i hvor stor grad han selv har bestemt arkitektonisk utforming. I 1680-årene lot han sitt privathus i Munkegata oppføre som et U-formet anlegg av lave paviljonger med gårdsplassen åpen mot gata. Fasadedetaljene var etter hollandsk palladiansk mønster. Ca. 1700 lot han oppføre et lystgårdsanlegg på Lade med en lignende utforming. Etter at Trondheim nesten var utslettet etter brann 1708 foreslo han forandringer i Cicignons byplan for å kunne bedre tiltakene mot brannspredning. Forslaget bestod i utvidelse av en rekke bestående gater, gjennomskjæring av de store kvartalene med nye gater og nedleggelse av de smale middelalderveitene. Endringene ble ikke gjennomført. I forslag til bygningsforordning 1709 foreslo han murtvang i deler av byen og ensartede byggehøyder. For å få borgerne i Trondheim til å bygge murhus, laget han typetegninger til hus av forskjellig størrelse. Hustypene har delvis bakgrunn i tradisjonell trøndersk byggeskikk, men er samtidig blant de tidligste eksemplene nordenfjells på gjennomførte barokke stilidealer med vekt på symmetri i fasadene og veksling mellom enkelt og dobbelt romrekke i planløsningene. W. fikk ikke borgerne til å bygge i mur etter 1708, men planløsninger som ligner på hans mønsterplaner, kan spores i en del tømmerbygninger i Trondheim fra 1700-tallet. W. organiserte også gjenreisningen av domkirken med nytt spir etter storbrannen.
