G. kom som elev til Kunstakademiet i København i 1798, men måtta avbryte studiene i 1802 og reise hjem til Bergen. Her levde han de følgende 3 år av å lage tegninger, pasteller og miniatyrportretter, samt landskapsbilder. Han gav også gratis undervisning i Søndagsskolens Tegneskole for Haandværkere. I 1805 lyktes det G. å gjenoppta sine studier i København. Etter 2 år tok han "den store reise" ut i Europa. I Dresden må han ha truffet C.D. Friedrich og tegnet hans portrett. Han var i Wien i 1808 og kom til Paris i 1809, hvor han arbeidet i Antoine-Jean Gros' atelier. G. vendte hjem til Norge først i 1836 og slo seg ned i Christiania. Her levde han stille og tilbaketrukket, uten særlig kontakt med byens kunstnerkrets. Han ble imidlertid i 1840-årene Norges mest søkte portrettmaler og malte de fleste av tidens betydelige kvinner og menn, som bl.a. Niels Henrik Abel, prof. Skjelderup, Lyder Sagen, Camilla Collett, stortingspresident Wilhelm Christie, biskop Jacob Neumann, grevinne Karen Wedel Jarlsberg, kjøpmann Nicolaysen og hustru.
Akademiet i København var i G.s elevtid en høyt aktet læreanstalt. Utenlandske lærerkrefter hadde gitt akademiet det kontinentale preg som skulle komme til å bli G.s egenart, både som kunstner og som menneske. Professorer ved akademiet var i disse årene rundt sekelskiftet Nicolai Abildgaard og Jens Juel. Den første hadde fast forankring i franske klassisistiske tradisjoner, den andre hadde etterklang av senrokokko i sin portrettkunst, men også romantiske og realistiske toner, ikke minst i sin landskapskunst. Denne fruktbringende brytning mellom retninger som hersket i tiden gav seg utslag i den danske gullalder, og G. ble en av de få brobyggere mellom 17- og 1800-årenes norske malere.
G. hadde forkjærlighet for det lille format, og ytet sitt beste i miniatyr-maleriet. Også dette kan føres tilbake til hans elevtid i København hvor han stiftet bekjentskap med de europeisk berømte miniatyrmalere Cornelius Høyer, Christian Hornemann og Frederik Christian Camradt. Årene i Paris på Gros' atelier og innflytelse fra den mondene akvarell- og miniatyrmaleren Jean-Baptiste-Jacques Augustin fortsatte den utvikling som gjorde G. til en verdensmann i norsk kunst og gav ham en "fransk tone". Hans portretter er laget i en omhyggelig utpenslet teknikk. Karakteriseringen er intim, men ikke særlig dyptgående. G.s landskapsbilder er følelsesladet, men har det samme gjennomarbeidete og nitide preg som portrettene. Man ser spor av vennen J.C. Dahls påvirkning, samt av studier av gammel hollandsk kunst. I G.s tegnebøker finnes en rekke figurkomposisjoner med genremotiv fra italiensk folkeliv.
