S. var marksjeider i Stassfurt, Harz, deretter materialforvalter ved kobberverket Carlshütte i Holzminden og senere fyrstelig braunschweig-lüneburgsk bergmester. I 1732 ble S. invitert til Kongsberg Sølvverk og samme år ansatt som bergmester og medlem av Bergamtet. I 1738 ble han viceberghauptmann og fra 1739 oberberghauptmann. Han erhvervet etatsrådtittel 1749.
S.' profesjon var vannkraft- og maskinvesen, men han hadde også kunnskaper innenfor arkitektur. Da sentralmyndighetene i 1738 anmodet om nye tegninger med prisoverslag til den nye kirke på Kongsberg, planlagt to år tidligere, utarbeidet S. tegningene som ble approbert. De bevarte tegningene bærer S.' signatur og ble med noen forenklinger av detaljer fulgt ved oppførelsen (1740-innviet 1761, interiøret fullført senere). Den kolossale kirkebygningen er oppført av teglstein som en sentralkirke i hollandsk barokk. Korsarmene er korte og brede. De høye vinduene er i to etasjer med "okseøye"-vinduer over. Sentralplanen, det høye valmtaket og tårnet med løkformet spir har markante forbilder i danske kirkebygninger, f.eks. Garnisonskirken i København (1703-06).