Etter endt utdannelse opprettet L. i 1933 eget verksted på Nedre Skøyen gård sammen med Heddy Astrup. I noen år deltok de på utstillinger med gjenstander dreiet av L. og dekorert av Heddy Astrup. I 1936 ble Margrethe von der L. ansatt som dekoratør på verkstedet og et livslangt samarbeide begynte, et samarbeide hvor det ikke lar seg gjøre å skille ut hvem som har gjort hva. I hovedsak er det Margrethe von der L. som modellerer og dekorerer, mens L. står for dreiingen av gjenstandene. De har også laget gjenstander hver for seg. I 1939 flyttet de verkstedet til Wessels gt. i Oslo og i 1967 fikk de hvert sitt verksted, henholdsvis i Akersveien og Damstredet. Interessen for fagets historie og for tekniske eksperimenter går som en rød tråd gjennom deres virksomhet som keramikere. I de første årene var det 1700-tallets fajanse, særlig Herrebøe som var inspirasjonskilden både med hensyn til form og dekor. I 1935 laget L. en såkalt Knossos-krukke med en sterkt blå glasur. Under krigen ble trønder-keramikken utgangspunkt for noe som etter hvert utviklet seg til et personlig formspråk. De har også laget gjenstander hvor et historisk formspråk ikke lar seg etterspore. Deres produksjon fra 30-årene kan karakteriseres som en myk funksjonalisme. Det var bruksvennlig bordutstyr med lyse, lette farger. Dekoren bestod av små stiliserte blader og blomster, stramt holdt innenfor avgrensede felter og border, dels malt, dels risset. Så tidlig som i 1949 deltok de på Foreningen Brukskunsts utstilling med steingodsarbeider hvor dette materialets egenskaper var fullt utnyttet. Senere, særlig etter L.s opphold i Faenza, eksperimenterte de videre med steingods, både gjennomfarget og som chamotte. I slutten av 50-årene utviklet de et formspråk som traff midt i tidens smak. Det var gjenstander dreiet opp med en spenstig kraft i konturene, dekket av en enkel, men gjennomarbeidet begitningsdekor i sterke farger. Typiske arbeider er L.s suppeterrin og suppebolle med høyt, konisk lokk og Margrethe von der L.s Tulipan-tallerken (1963). En rekke bildende kunstnere har nytt godt av deres lange erfaring i faget og omfattende tekniske kunnskaper, gjennom bistand ved utforming, brenning og glassering av relieffer og skulpturer i keramikk. Fra 1977 har L. i perioder eksperimentert med porselen på Porsgrunds Porselænsfabrik. En suppebolle med sterkt forenklet stråmønsterdekor er typisk for L.s omforming av eldre formspråk. L. har vært meget aktiv i brukskunstbevegelsen og har innehatt en rekke verv.