K. var i perioden 1890 - 92 ansatt på forskjellige arkitektkontorer i Bayern, og i de følgende to år var han førstetegner hos arkitekt Hans Griesebach i Berlin. I 1894 bosatte han seg i Bergen, det første år som assistent hos arkitekt Bull, Schak. Deretter opprettet han egen arkitektpraksis, i årene 1904 - 07, med filialkontor i Ålesund. I 1912 tiltrådte han det nyopprettede professorat i bygningskunst ved Norges Tekniske Høyskole, men alt etter seks år tok han avskjed og opprettet eget arkitektkontor i Kristiania.
Under arkitekt Griesebachs ledelse i Berlin, utførte K. en rekke forskjellige byggeoppgaver, f.eks. en forretningsgård på Unter den Linden og en kirke i Frankfurt. Særlig når det gjelder materialbehandling og den tekniske utforming av de dekorative bygningsdetaljer, syns årene under Griesebachs ledelse å ha vært av stor betydning. Her fikk han innblikk i ekte kalkstukk, dvs. ornamenter fritt modellert i kalkstukk. Denne teknikk ble brukt med stor dyktighet på Det hvite hus i Foreningsgaten i Bergen. På Griesebachs atelier lærte han også hugging av dekorative bygningsdeler i stein. Gode eksempler på dette kan ses på Jernbanestasjonen i Bergen. Dessuten studerte han treskjæring, noe som fikk betydning særlig for interiørene. I mange tilfelle tegnet han interiører helt ned til listverket. Han tegnet også møbler og møbleringsplan, som fremdeles kan ses i Christian Michelsens villa, Gamlehaugen utenfor Bergen. Her fins møbler, listverk, dører osv. rikt utskåret i dragestil. De første husene han tegnet, var enten i sveitserstil/dragestil eller i historismens skiftende formspråk. Like før århundreskiftet skapte han noen bygninger som kom til å virke banebrytende. Det var villaer hvor bergenske byggetradisjoner ble brukt som utgangspunkt for å skape en stedegen bergensk byggekunst. Noe av den samme tankegang kom til uttrykk i fasadene han utformet på Bryggen i Bergen. Her prøvde han å gjenskape noe av Bryggens middelalder-karakter i de moderne forretningsgårdene som skulle erstatte den gamle trebebyggelse. Det ble også lagt stor vekt på å tilpasse de nye gårdene til de gamle. De fleste bygningene hans fra de første årene etter århundreskiftet, viser innflytelse fra tysk jugend. Dette gjelder for alle bygningene han stod for oppførelse av i Ålesund. Samme innflytelse kan også spores i Jernbanestasjonen i Bergen fra 1909, men her er hovedvekten lagt på å skape en norsk byggekunst med fasaden kledd med tung, grovhugd granitt (råkopp). Hans siste arbeide, villa for skipsreder Østevold ved Huk på Bygdøy, viser nyklassisistiske stiltrekk.
De mest omfattende oppgavene han fikk som arkitekt, var de mange utstillinger han planla og var utførende arkitekt for. Den første store utstilling var Landsutstillingen i Nygårdsparken i Bergen 1898. I 1900 monterte han den norske fiskeriavdeling på Pariserutstillingen, og for dette arbeidet ble han belønnet med flere gullmedaljer samt en orden. Senere fulgte bl.a. utstillingen på Bergenhus i 1910. Disse mønstringene med alle utstillingsbygningene var blant hans beste arbeider. Her fikk fantasi og skaperevne fritt spillerom, så vel teknisk, med bl.a. innviklede hvelvkonstruksjoner, som estetisk. De sikkert utformede detaljer er underordnet helheten.
K. har også gjort en stor innsats når det gjelder interessen for bevaring av gammel norsk byggeskikk og kunsthåndverk. I Bergen tok han initiativ til fotografering av gatepartier, bygninger, arkitekturdetaljer og interiører. Han foretok oppmålinger av eldre Bergens-arkitektur og stod for utførelsen av en modell av Bryggens gamle trehusbebyggelse. For Fortidsminneforeningen utførte K. registrerings- og restaureringsoppgaver. Han forsøkte også å utgi en bokserie om byggekunst og kunsthåndverk fra forskjellige landsdeler. Prosjektet lot seg ikke gjennomføre, men sammen med fotograf Anders Wilse fikk han publisert By og bygd i Stavanger Amt og Norske hus og hjem. Hans kunnskaper i gammel bygningskunst og hans restaureringsarbeider førte til at han ble innbudt til konkurransen om Trondheim domkirkes gjenreising. Den tyske keiser gav ham i oppdrag å kopiere eldre nytte- og bruksgjenstander, og dessuten skape nye med utgangspunkt i gamle kunst- og håndverkstradisjoner. K. var aktiv i komiteer og kommisjoner, holdt foredrag og skrev artikler. Ved å spre kunnskap håpet han å høyne kvaliteten på kunsthåndverket i sin samtid.
