Jakob Holmgren

H. var assistent hos arkitekt Lars Solberg, Trondheim, 1903–04. Etter Ålesunds brann 1904 ble han assistent hos arkitekt Mathias Brække, Ålesund 1904–06 og hos arkitekt Johan Osness samme sted 1906–07. Han etablerte egen praksis i Trondheim i 1907. Han var assistent 1910–12 ved utvidelsen av Norges Tekniske Høyskole, og bygningsfører 1912–16, vikar for professor Johan Meyer sst. 1923–24 og professor i husbyggingslære (Byggekunst I)sst. 1930–55. H. ble tidlig interessert i naturstein som bygningsmateriale, og hans første store bygg, Gildevangen i Trondheim (1908–09) er helt kledd i grovhugd granitt og med detaljer i jugendstil. Ved ombyggingen avTrondheim Sparebank (1921–24) var han tydelig inspirert av romersk arkitektur etter en lengre studiereise til Italia 1920–21. Bankens tidligere ekspedisjonshall, representantskapssal og gårdsplass er ombygd til en stor, åpen hall med forhøyd midtparti i form av et romersk atrium. Atriet får lys gjennom et flatt glasstak og er omkranset av tolv glatte, monolittiske søyler i grågrønn syenitt med baser og kapiteler i bronse. I de øvre veggpartiene i atriet er det åpninger inn til lokaler i 2. etasje, dekket av bronsegitre, og veggene har mangefargede geometriske mønstre. I de lavere deler av lokalet er det skranker av marmor og kasett-tak inspirert av romersk keisertidsarkitektur. Ombyggingen ble belønnet med Houens fonds premie i 1927. Som professor i husbygingslære ved Norges Tekniske Høyskole arbeidet H. særlig med bygningsteknisk forskning, og fra 1933 var han bestyrer av forsøkshusene ved Norges Tekniske Høyskole. Hans forskning om bl. a. bygningskonstruksjoners og byggematerialers tetthet mot slagregn, fuktighet og luftgjennomgang og hans undersøkelser om konstruksjon av flate tak fikk stor betydning for utviklingen av nye byggemetoder. BokverketHusbygging, som han var medredaktør av, var lenge en sentral lærebok.