C. flyttet fra Amsterdam til København 1676. Om hans virksomhet som kunstner før det tidspunkt vet vi intet. C. kom ikke til København på oppfordring av kongen, som det ofte er blitt antatt i skrifter om C. Han ble trakassert av medlemmer av malerlauget og sendte en klage til kongen. Han fikk bevilling som fri kunstner i 1677. Fra ca. 1680 utførte han arbeider på slottet i København. C. hadde gode kontakter med hoffet gjennom sin hustru som var kammerpike hos dronningen. Den eneste kontakt C. hadde med Nederland etter sin flytting til København er en reise i 1686. C. fikk borgerskap i København 1690. C.s tilknytning til Norge faller i årene 1698–99 da han på oppdrag av Christian 5. gjorde studier til malte prospekter fra steder kongen besøkte på en reise i Norge 1685. Prospektene er datert 1698–1702 og finnes i to serier: en samlet serie befinner seg på Fredriksberg Slot, en annen skal ha vært innfelt i veggene på gården Rotvold ved Trondheim, men er i dag spredt i norske museer. Prospektene er fra Halden, Fredrikstad, Svinesund, Sarpsfossen, Sponviken, Christiania og Akershus. For dette kongelige oppdrag fikk kunstneren utbetalt 600 rdl. På grunnlag av oppdraget er C. blitt betegnet kgl. hoffmaler, men ingen dokumenter bekrefter en slik antagelse. C.s opphold i Norge kan ha brakt våre hjemlige malere i fornyet kontakt med den hollandske tradisjon og hatt en moderniserende innvirkning på norsk maleri omkring 1700.
Man har trodd at C. også oppholdt seg i Norge 1704–05. Til grunn for denne antagelsen ligger en tegning fra 1705 i den danske maler Nicolai Christian Moritz minnebok (i Det kgl. bibliotek, København), men den er signert J.H. Køning, en signatur som må tydes som Johan Herman Koning. Denne kan ha vært en slektning av C., men vi vet lite om ham. Man har også satt en episode på et vertshus i Christiania 7. des 1704 der en "Koning Kontrafeier" var innblandet, i forbindelse med C. Men av kirkeboken for den Tyske Reformerte Kirke i København fremgår at C. stod fadder i en barnedåp 5. desember. To dager senere kan han ikke ha vært i Christiania. Det er nærliggende å sette episoden i forbindelse med Johan Herman Køning. En rekke portretter som er tilskrevet C. og angivelig malt under dette oppholdet, og forskjellige dekorasjonsarbeider som også er tillagt ham, må vurderes på nytt i lys av at hans opphold i Norge bare omfatter årene 1698–99. Eksempelvis tilskriver C.W. Schnitler, H. Grevenor og D. Erdmann C. en rekke veggmalerier på Frogn gård ved Drøbak. Til tross for at C. skal ha vært en populær portrettmaler later det til at han levde under vanskelige økonomiske forhold. Flere ganger måtte han søke kongen om å få lodde ut bilder, første gang i 1697. Etter 1700 var han for en stor del beskjeftiget med rent håndverksmessig arbeid, som reparasjon og forgylling av rammer. 1701 sendte han sammen med fem andre kunstnere en anmodning til kongen om å stille seg som beskytter av en "regulierte societet", dvs. et akademi. Det var første gangen en slik tanke ble fremmet i Danmark, og anmodningen førte ikke frem. C. måtte 1719 auksjonere bort sine verker, og han tilbrakte sine siste år på Den Reformerte Menighets Fattighus. Hans siste større oppdrag skal ha vært å male Tordenskiolds portrett i 1720.
Malerisk er C. en utløper av det hollandske 1600-talls maleri, men i sammenligningen med dette faller han igjennom. I nordisk sammenheng inntar han imidlertid en betydelig plass. Ikke minst på grunn av sine landskaper. Han var den første i Danmark som tok opp denne genre som en selvstendig gren av malerkunsten. Landskapene er ofte utstyrt med staffasjefigurer, men disse spiller en helt underordnet rolle. Prospektene har stor kulturhistorisk verdi gjennom sine ofte detaljerte skildringer av bygninger og landskaper. At de er detaljerte må imidlertid ikke forveksles med at de er detaljtro. Noen eksakt gjengivelse av naturen finner vi ikke i dem. Der man har sammenlignet med motivet viser det seg også ofte at C. omplasserer naturelementer og bygninger, enten for lettere å føye dem inn i billedkomposisjonen eller etter ønske fra oppdragsgiveren. I landskapene er det ikke bare den realistiske linje i hollandsk maleri som gjør seg gjeldende, men også en mer klassisk tradisjon. C. er ingen stor kolorist, men hans blå-grønn-dominerte koloritt er godt samstemt. Komposisjonene er ofte skjematiske, med en mørk forgrunn der staffasjefigurer opptrer, en lysere mellomgrunn der et arkitekturmotiv forekommer, og en bakgrunn av åsrygger. Kvaliteten av hans portretter er vanskelig å fastslå fordi denne del av hans produksjon har vært lite undersøkt. Det er også vanskelig å si hvilken betydning han hadde som prospekt- og portrettmaler for det samtidige danske og norske maleri.
