Faktaboks

Holger Sinding-Larsen
Sinding-Larsen, Peter Andreas Holger
Født
5. juli 1869, Christiania
Død
12. desember 1938, Oslo

S.-L. ble i sin studietid sterkt knyttet til sin lærer Herman M. Schirmer og ble hans assistent ved hjemkomsten fra Berlin 1893. S.-L. var vel den arkitekt som mest konsekvent forsøkte å realisere Schirmers program for norsk arkitektur, og det er vanskelig å overvurdere Schirmers betydning for ham. Schirmer tok studentene med på de berømte studiereisene til Gudbrandsdalen for å studere eldre norsk byggeskikk, men hevdet også at det var i England inspirasjonen til en ekte norsk arkitektur måtte hentes. Schirmer mente at vikingene brakte sin trebygningskunst til Frankrike, der formene ble overført til stein, og deretter som den normanniske stil brakt til England. Dette er grunnen til at S.-L., som hadde fått god skolering i teglsteinsgotikk under sin berlinertid, i sin endelige plan for Vålerengen kirke (1902), tegnet en nyromansk huggensteinskirke med assymmetrisk plassert tårn. En annen felles holdning hos Schirmer og S.-L. var deres kamp for å få arkitektene akseptert som selvstendige skapende kunstnere. Dette arbeidet nedfelte seg både i skrift, tale og organisasjonsliv. Yngre arkitekters forening (YAF) ble stiftet i opposisjon mot det syn at arkitektene nærmest var en slags spesialingeniører som kunne ha organisatorisk fellesskap med andreingeniører.

En side av S.-L.s bevisst norsk-nasjonale holding finner vi i hans første store utførte bygning, den gullmedaljebelønte Norges paviljong på Verdensutstillingen i Paris (1900). Det var en stor dragestilspreget bygning, med mer direkte tilknytning til eldre norsk tømmerarkitektur enn den variant av stilen Holm Munthe hadde utviklet. Noe enklere er museumsbygningen for De Heibergske Samlinger, Kaupanger (1905). I 1907 ble S.-L. tilsatt som bygningsinspektør ved Universitetet i Kristiania. Han hadde da allerede i 1902 blitt bedt om å medvirke til å lage program for et zoologisk museum, og så fått dette som oppdrag i 1904. Fram til sin avskjed i 1924 var S.-L. ansvarlig arkitekt for de fleste av Universitetets store byggeoppdrag. Disse var foruten de naturhistoriske museer på Tøyen (1904-17), Universitetsbiblioteket (1913-22) og Universitetets nye aula (1911). Den sistnevnte oppgave måtte han dele med Harald Bødtker, som ble betraktet som ekspert på "den græske stil" som Universitetsledelsen forlangte, noe S.-L. ikke kunne sies å være. De øvrige bygningene er alle relativt tunge i sin karakter, materialet er huggenstein og grå puss. Det er solid, men nøktern arkitektur.

S.-L.s nøkternhet var en økonomisk realitet. Han bygde endog med besparelse i forhold til sine egne kostnadsoverslag, som dessuten i pris lå under andre arkitekters. Dette må være forklaringen på at han uten forutgående arkitektkonkurranser av Stortinget fikk alle disse oppdragene i en tid som ellers var dårlig for arkitektene. Dette skjedde riktignok etter heftig debatt. Resultatet var av S.-L., som i 1890-årene hadde stått fram som en av de fremste stridsmenn for arkitektstandens interesser, nå ble en meget kontroversiell person blant sine kolleger. S.-L. hadde fra sine unge år interessert seg for vern av fortidsminner og engasjerte seg sterkt i "palassrevolusjonen" i Fortidsminneforeningen i 1899. Han ble i 1904 bedt om å foreta de bygningsarkeologiske undersøkelser av Akershus slott i forbindelse med det gjenreisningsarbeid det var samlet inn store private midler til. Dette ble snart til et lønnet engasjement og et arbeid som opptok S.-L. i stor grad. Hans første restaureringsplaner ble fremlagt i 1908 og i revidert form 1910, og vakte enorm motstand, særlig blant kunsthistorikere og museumsfolk. Dette utviklet seg til en kontinuerlig feide, helt til S.-L. ble skjøvet ut av arbeidet med Akershus slott i 1922. Da hadde han på det nærmeste fullført sine bygningsarkeologiske undersøkelser, publisert 1924-25, med en oppsiktsvekkende ny tolkning av Akershusanleggets bygningshistorie som resultat. Dessuten hadde han foretatt omfattende reparasjoner av de fleste bygninger på slottet, gjenreist nordfløyen (1917) og rekonstruert Romerikstårnets hjelm. S.-L.s fremste våpendrager i Akershusstriden var Macody Lund, og da den såkalte "systemstriden" om Trondheim domkirke raste i årene rundt 1920 var rollene byttet. S.-L.s heftige engasjement på Lunds side gjorde ham ikke mindre omstridt enn før.

S.-L.s kvaliteter som arkitekt er ubestridelige, selv om den økonomiske disiplin han underkastet seg i sin byggevirksomhet gjør dette vanskelig å vurdere fullt ut. Men hans utstillings- og kirkearkitektur gjør ham til en fremstående representant for en retning innen de nasjonale bestrebelser i norsk arkitekturhistorie. Hans kvaliteter som bygningsarkeolog var førsteklasses, et faktum som kanskje er oversett på grunn av det rykte hans temperament og nådeløse polemiske stil skaffet ham.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Nils Ulrik Alfred Sinding Larsen, brigadeauditør (1839 - 1911)
  • Elisabeth Lange

Gift med

  • 1895-1938 med Sina Broch Martens (1872 - 1957)

Utdannelse

  • Kristiania tekniske skole 1885-89, samtidig Den Kgl. Tegneskole under Herman Major Schirmer
  • assistent hos arkitekt Harald Olsen, Kristiania
  • Technische Hochschule Charlottenburg, Berlin under professorene Johannes Otzen, Johann Edvard Jacobsthal og Johannes Vollmer 1892-93
  • assistent hos Vollmer et halvt år 1893

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Statens reisestipend 1896
  • Reiser til Spania, Italia og Hellas 1895
  • England og Berlin 1896
  • Stockholm 1897
  • Paris 1900
  • Europa for å studere naturhistoriske museer 1902
  • Skandinavia og Tyskland for å studere biblioteker 1907
  • England for å studere middelalderarkitektur 1910
  • Skandinavia og Tyskland for å studere museumsbygg 1917
  • Tyskland for å studere fabrikker 1917
  • USA for å studere biblioteker 1930

Stillinger, medlemskap og verv

  • Medstifter YAF 1891
  • formann Cæciliaforeningen fra 1910
  • medstifter Rotarybevegelsen i Norge, suppleant og medlem direksjonen Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring 1901-09

Priser, premier og utmerkelser

  • Gullmedalje Verdensutstillingen i Paris 1900
  • Fridtjof Nansens belønning for videnskapelige arbeider 1927
  • sølvmedalje i arkitektur ved de olympiske leker i Antwerpen 1920
  • R. svensk Vasa O.
  • offiser i det franske Akademi
  • Kongens fortjenstmedalje i gull

Utførte arbeider

  • Et utvalg sentrale arbeider. I Oslo når ikke annet er nevnt. Norges paviljong, Verdensutstillingen i Paris (1900) etter 1. premie i konkurranse 1898
  • Paviljong, Festplassen, Norsk Folkemuseum (1902, om- og tilbygd 1917 og -19)
  • Bygning for De Heibergske Samlinger, Sogn (1905)
  • Villaer Grimelundsvn. 4 (1910) og 8 (1909)
  • Kommunehuset i Ullensaker (1908-09)
  • Bygdøy allé 66 (1925)
  • Trosterudvn. 31 (1929)
  • Brødfabrikk for Martens i Bergen
  • Pilestredet 75 c (1931 og -37)
  • En stor produksjon av villaer
  • Arbeider for Universitetet i Oslo: De naturhistoriske museer på Tøyen (1940-17)
  • Universitetets nye aula (1911) sammen med Harald Bødtker
  • Universitetsbiblioteket (1914-22, tilbygg 1932-33)
  • Diverse om- og tilbygningsarbeider i Universitetets bygninger
  • Kirker: Gjøfjell, Nesodden (1901) etter 1. premie i konkurranse 1895
  • Vålerengen (1902) etter 1. premie sammen med Heinrich Jürgensen 1893, utførelsen alene
  • Eidsfoss (1904)
  • Siggerud, Kråkstad (1905)
  • Prosjekter: 2. premie drikkefontene i Kristiania 1894
  • 2. premie Haandverk- og Industriforeningens møbelkonkurranse 1894
  • 1. premie Husflidforeningens møbelkonkurranse 1896
  • 1. premie Bergens Haandverkerforenings utlodningskonkurranse om møbeltegninger 1896
  • Én av fire like premier i konkurranse Justitsbygning i Kristiania 1897
  • Prosjekt til Fridtjof Nansens Polhøgda (ca. 1900)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1896-1900
  • Høstutstillingen, 1903-1904
  • Høstutstillingen, 1906
  • Høstutstillingen, 1910
  • Høstutstillingen, 1917
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1897
  • Verdensutstillingen i Paris, 1900

Eget forfatterskap

  • Akershus Slots Gjenreisning. Utkast til istandsættelse (av 1908) med erklæringer og uttalelser, (Kristiania, 1909
  • Lund, Macody, Sinding Larsen, Peter Andreas Holger, Akershus Slot og Mindesmærkeforeningens Direktion. To redegjørelser, (Kristiania, 1912, sammen med
  • Akershus Slot og Teknisk Ugeblads Redaktion, (Kristiania, 1913
  • Akershusreguleringen, (Kristiania, 1922
  • Macody Lund og Trondhjems domkirkes geometriske system, Macody Lund, (Kristiania, 1917
  • Akershus, Oslo, 1924, bd. 1
  • Akershus, Oslo, 1925, bd. 2
  • Akershus. Bemerkninger i anledning komiteindstillingen om slottets fremtidige anvendelse, Oslo, 1926
  • Akershus. Har Haakon Vs borganlæg indeholdt en hal og en kirke, og hvor har disse rum i tilfælde ligget?, Oslo, 1927
  • Det oprindelige Akershus. Supplerende og korrigerende bemerkninger, Oslo, 1937
  • Vardøen. De forskjellige befestningsanlegg frem gjennem tidene, Oslo, 1937
  • Et stort antall avis- og tidsskriftartikler

Litteratur

  • Krohg, C., i Dagens Nyt, 14.04.1909, (Et Hærverk, gjenopptrykt i Kampen for tilværelsen, København 1920, bd. 1, s. 77-81)
  • Krohg, C., i Dagens Nyt, 27.05.1909
  • Krohg, C., i Dagens Nyt, 29.05.1909
  • Krohg, C., i Dagens Nyt, 01.06.1909, (En farlig Mand 1-3)
  • Aubert, A., Universitetets nye festsal, Kunst og Kultur, 1910-1911, s. 98-115, 166-80
  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912-1924
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916
  • Lange, A. J., Slektebok over en fra Holsten til Norge indvandret slekt Lange, (Kristiania, 1917
  • With, N. (Red.), Illustrert biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 817-18
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1926, bd. 21, s. 443-44
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 275
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1937, bd. 31, s. 86
  • Aftenposten, 12.12.1938
  • Dagbladet, 12.12.1938
  • Morgenbladet, 13.12.1938
  • Tidens Tegn, 13.12.1938
  • Sjöström, G. (Red.), Vem är vem i Norden?, Stockholm, 1941, s. 859-60
  • Hofflund, D., Nyquist, J., Oslo gårdkalender 1925-45, Oslo, (u.å.), register s. 376
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1958, bd. 13, s. 382-83
  • FNFB årbok, register bd., Sarpsborg, 1963, s. 35, 372
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966
  • Pedersen, B. S., i Akersgaten, Oslo, 1967, s. 93, 119
  • Thue, O., Christian Krohg. En bibliografi, Oslo, 1968, register
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971, s. 24, 129
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 270
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 17, spalte 184
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register s. 282
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 10, s. 448
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 2, s. 117-19 (ill.), bd. 5, s. 80, 385-86
  • Engh, P. H., Gunnarsjaa, A., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, register s. 232
  • Hegard, T., Romantikk og fortidsvern, Oslo, 1984, register s. 318

Arkivalia

  • Myklebust, D., Akershus slotts restaurering 1895-1922, Universitetet i Oslo, 1979, magistergradsavhandling
  • Opplysninger Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren
  • Etterlatte papirer og tegninger Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Etterlatte papirer og tegninger, Akershussamlingen Riksarkivet