B. var bosatt i hovedstaden hele sitt liv, bortsett fra 1873–79, da han bodde i Bodø, og der han mottok impulser fra landskapsmaleren Gunnar Berg. Han foretok senere en rekke studiereiser til Nord-Norge og debuterte på Jubileumsutstillingen i Tromsø 1894.
I sine unge år var B. vesentlig en jevnt dyktig naturalistisk landskapsmaler. Hans spesialitet var vinterbilder, ofte motiver fra Nordland sett i rykende snefokk. Etter hvert viet han seg mer til dekorasjonsmaleriet og utførte flere større dekorative oppdrag. Som teatermaler virket han først sammen med Otto Sinding ved Centraltheatret 1899–1900, senere ved Det Norske Teatret og Chat Noir. Han tegnet også møbler og arbeidet for smakfull og rimelig hjemmeinnredning. Endelig utførte han plakater, bl.a. for Studentersamfundet. Spesielt etter første verdenskrig ble B.s kunst preget av hans interesse for det Christiania som var i ferd med å forsvinne. Han malte en lang rekke bilder fra hovedstadens gamle bydeler, spesielt fra Vika, de fleste utført i akvarell i en bred, noe uvøren teknikk. I sitt kanskje mest kjente dekorative arbeide, utsmykningen av Rosenborg kino (1937), levendegjorde han det gamle Hegdehaugen.
B. assisterte ved monteringen av den norske avdeling på Verdensutstillingen i Paris 1889 og fikk senere ansvaret for en lang rekke større utstillingsarrangementer i inn- og utland, bl.a. i Skien 1891; Tromsø 1894; Bodø 1895; Kulturhistorisk utstilling Bygdøy 1901; Drammensutstilling 1901 og 1911; Den internasjonale Skiutstilling og Landbruksutstilling Kristiania 1907; Skandinavisk utstilling i Trondheim og Kristiania 1908; Norsk utstilling, Aarhus 1909; arkitektutstilling Gjøvik 1910; Jub.utstilling1914 (skogbruksavd., Selskapet for Norges Vel, Nordlands Amts avd., Kulturhist. avd. og Sjøfartsavd.); videre Flyutstilling 1918; Norsk-amerikansk utstilling og bilutstilling 1919; Bygningsutstilling 1920 og Elektrisitetsutstilling 1929, alle i Oslo.