I perioden 1920-23 var T. assistent hos arkitekt Arnstein Arneberg og hos arkitektene Andr. H. Bjerke og Georg Eliassen. Fra ca. 1924 hadde han egen arkitektpraksis i Oslo. I 1927-28 var T. engasjert av Jens Dunker som assistent ved oppførelsen av Det Nye Teater i Oslo. Fra 1930 var han domkirkearkitekt i Trondheim Fullførelsen av Nidaros domkirke ble T.s livsverk. Konkurransen i 1929 om lederstillingen ved domkirken omfattet komplettering av vestfronten på fritt grunnlag - uten bygningsarkeologiske belegg. T.s vinnerutkast "Kongespeilet" introduserte igjen den rike, engelskinspirerte screen-front, langt mer detaljert enn Olaf Nordhagens siste, enklere løsninger. T. plasserte en tredje billedrekke med seks kongestatuer i høye, dype nisjer på hver side av rosevinduet. Rekkene krones av et kraftig parapet, og den oppstikkende del av vestskipsgavlen er rikt dekorert. Vesttårnene har to høye, spissbuede åpninger på hver side og dekkes av pyramideformede tak. Hovedtårnet var tenkt forhøyd og gitt samme hovedform som vesttårnene, med sløyfing av spiret. Etter bearbeiding ble antall buefelter i "kongeetasjen" økt til åtte, og i 1933 ble vestfronten vedtatt oppført, i hovedtrekk etter konkurranseutkastet. På vesttårnene, som etter omarbeidelse ble vedtatt oppført 1949, er den skulpturelle utsmykking konsentrert til enkelte partier med store, glatte veggflater imellom. Hans endelige utkast fra 1971 til ombygging av hovedtårnet er ikke kommet til utførelse.
T.s vestfrontløsning er en komplettering i høygotikkens ånd som har gitt anledning til rik skulptural utsmykking i alle deler, og han har selv levert tegninger til en del av den dekorative utsmykking. Oppdragene til skulpturen på vestfronten har hatt stor betydning for norsk billedhuggermiljø. Nevnes bør også T.s arbeid med interiørdeler i domkirken, i særdeleshet hans utforming og plassering av orgelgalleriet ved hovedskipets vestvegg.