Heinrich Gottlieb Köhler

K. var laugsutdannet til mester i sitt fag, sannsynligvis hos den store mester Christian Gottfrid Schneider i Warmbrunn i Schlesien. Han har trolig, som så mange andre glassfolk, forlatt Schlesien omkring 1741, da Fredrik 2. av Preussen erobret landet. I 1746 dukket K. opp i København som gravør ved det Sächsische Glas Compagnie. Hans første bevarte arbeide er en fødselsdagpokal for Frederik 5. (1747, Rosenborg Slot). Den viser ham som en gravør i europeisk toppklasse, og for Frederik 5. og hans hus kom han til å utføre en rekke store og vidløftige arbeider, noen kjent fra dokumenter, mange fremdeles bevart (Rosenborg Slot). Hans hoffstil er i Versailles-preget klassisk-allegorisk manér, akkompagnert av et hvirvlende festlig rokokkoverk, teknisk briljant med fornøyelige innslag av realistiske detaljer. Han arbeidet også for hoffet og for embets- og borgerstanden, og da i en mer nøktern, realistisk stil. For grev Adam Gottlob Moltke, leder av den danske glassverksadministrasjonen, laget han flere glimrende ting, og det var Moltke som i 1754 anbefalte at K. skulle knyttes til krystallverket på Nøstetangen som gravør, sorter-mester og tegner av spesialbestillinger. Alt i København hadde han montert lysekroner. Fra 1756–1770 bodde K. på Nøstetangen med korte opphold i København, hvor hans kone ble boende. Han ble leder av verkets nyopprettede sliperi og hadde en skiftende stab av hjelpere, læregutter og svenner. K. fortsatte å arbeide for hoffet til kongelige festdager. De siste hoffarbeider er laget for Christian 7. i 1766–1767, men med Frederik 5.s død og grev Moltkes fall hadde han mistet sitt solide hoff-mesenat. Samtidig hadde han opparbeidet en kundekrets blant Østlandets rikmenn. Det disse ønsket var avbildninger av sin egen velstand: byhuset med bryggen, skuten for fulle seil, gården på landet. Særlig interessant er den svære Collett-pokalen (1764, privat eie) med bilder av gårdene Bogstad i Aker, Buskerud og Melum på Modum, ledsaget av spøkefulle heraldiske allusjoner og livlig rokokko-ornamentikk. Hans tallrike brygge-fremstillinger går tilbake på konvensjoner fra Claude Lorrain og venetiansk vedutemaleri, men K. har oversatt motivene til noe umiskjennelig norsk, med skarpt blikk for den stedlige detalj. Sitt aller vakreste ytet han i landskapsfremstillinger, (Solum-pokalen 1765, Drammens museum og Kongsberg-pokalen 1764, Kunstindustrimuseet i Oslo), med storladne komposisjoner innenfor miniatyrkunstens grenser. Rene folkelivsbilder forekommer også, som på Dedekam-pokalen (1768, Kunstindustrimuseet i Oslo), med bilde av bymenn og bønder. Populære blant norske kunder var vinglass-serien på 12 eller 24 med bilde av én norsk næringsvei på hvert. Vi kjenner fragmenter av flere, men særlig interessante er to som representerer politisk propaganda. En serie med 9 av 12 glass bevart ble laget for Struensee (1770, Kunstindustrimuseet i Oslo), men enda merkeligere er Holter-serien (1771, privat eie) med 22 av 24 glass bevart. Skålrimene har skarp brodd mot Danmark for manglende støtte til norsk næringsliv. K.s bilder av masovn, alunverk, krystallhytte osv. er korrekt og levende beskrevet, og alle anlegg er befolket av et mylder av arbeidsfolk som utfører det de skal med livlige, talende bevegelser. Bildet av tømmerdrift er kanskje det vakreste landskap K. har laget. Han hadde nå utviklet en friere og mer fantasifull stil enn hans tidligere København-arbeider, men utførelsen er teknisk sett enklere. K. har dessuten utført billed-serier med årstidene og elementene, konvensjonelle motiver i tiden. Også her viser han fortellerglede og sans for den beskrivende og underfundige detalj. K.s hovedverk som tegner av glass-modeller er de tre svære lysekronene i Kongsberg kirke (1759–66). Ved planleggingen har han opplagt hatt venetianske 1700-talls kroner i tankene, men utførelsen i samarbeide med James Keith har gitt noe helt unikt, en rad på tre myldrende rike kroner med markant rokokko-preg i alle detaljer så vel som i helheten, og med en dempet fargeskala som på det vakreste passer inn i interiøret. K. har også tegnet alterstaken til Haug kirke (1757, Kunstindustrimuseet i Oslo), og har utvilsomt samvirket med Keith i utformingen av særlig viktige pokaler. Han har vært det artistiske oppkomme på Nøstetangen, den som inspirerte arbeidsstaben til å yte noe originalt og enestående når det var krav etter det, og den som gav hele produksjonen det glansfulle preg av kontinental rokokko. Da han forlot Nøstetangen ved verkets innskrenkninger i 1770, var den store periode i gammel norsk glasskunst forbi. K. drog til Christiania hvor han iallfall ble til 1776. Her arbeidet han som glassgravør, stempelstikker, tegnelærer og fremviser av mekanisk leketøy. Hans siste daterte arbeider er fra 1780 og 1781 (Dansk Folkemuseum), de er opplagt gjort for danske kunder, og vi må tro K. har endt sine dager i Danmark. I alt kjennes i dag vel halvhundre graverte arbeider av K., mange signert H.G.K. eller H.G. Köhler.