J. bosatte seg i Bergen i 1873, hvor han tok borgerskap og ble boende resten av sitt liv. Han arbeidet først i fire år som assistent hos arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe og ble deretter hans kompanjong til 1881, da denne ikke lenger hadde anledning til å praktisere som arkitekt innenfor byens grenser. J. var byggmester for de fleste av de bygg han tegnet, noe som medførte kritikk fra den yngre arkitektgenerasjon. J. var blant de arkitekter som preget Bergen ved gjenoppbyggingen etter den store bybrannen i 1916. Som en meget god og typisk representant for J.s pussede renessansebygg, gjenstår foreningslokalene for Den gode Hensigt. Eksempler på hollandsk og nordtysk teglsteinsrenessanse finner vi i Fosswinkels gt. 6 - 8 og Sydnesplassen 1. Parkveien 16 - 22 viser at J. kunne arbeide i nygotisk stil og skape rekkehus etter engelsk mønster. Han arbeidet i stor utstrekning utenfor Bergen, ikke minst med kirker og hoteller. J.s kirker er ofte av samme type, idet han sannsynligvis har brukt sine tidligere tegninger som mønster for senere varianter. Slik kan Møkster kirke ha vært forbilde for Store Kalsøy, en forkortet utgave av den førstnevnte. Sund kirke, som J. tegnet sammen med von der Lippe, har et frontalt tårn med antydning av et tverrskip mellom tårnet og skipet. Tverrskipet skulle ha inneholdt gallerier i to etasjer. Denne kirken ser ut til å ha vært forbilde for Varaldsøy og Manger kirker.
På landsbygda markerte J. seg med flere store hotellanlegg i en nasjonal sveitserstil. Det mest storslåtte av disse var Hotel Hardanger i Odda. Det viste J.s evne til original planløsning på en begrenset tomt og effektfull plassering av fasaden mot fjorden. Hotellets hall og spisesal var et av Norges fineste nasjonalromantiske rom, med arbeider av maleren Nils Bergslien og treskjæreren Lars Kinsarvik.
