Det var med understøttelse fra jernverkseier Jacob Aall at H. i 1841 kunne reise til Christiania og begynne på Den kgl. Tegneskole. På skolen gjorde han seg bemerket som en usedvanlig flittig og dyktig elev. Johannes Flintoe ble interessert i den unge sørlendingen som gav ham et påskudd til å begynne undervisning i modellering. H. ble Flintoes assistent, og i 1844 kjøpte tegneskolen flere av hans modellerte ornamenter. H. viste også evner i retning av fri kunst. Flere elevarbeider ble i 1843 sendt til København, der professor Gustav Friedrich Hetsch ved kunstakademiet gav en oppmuntrende uttalelse. I de følgende år, mens H. ennå var elev ved tegneskolen, utførte han flere av sine kjente skulpturer, i 1845 en humørfylt, forbløffende realistisk statuett av P.Chr. Asbjørnsen (gips, Oslo Bymuseum) og samme år en noe pregløs byste av Henrik Wergeland, modellert ved dikterens dødsleie (gips i Riksarkivet, støpt i jern 1847 og reist på Vår Frelsers Gravlund, Oslo). Han utførte også byster av Adolph Tidemand (utstilt i Christiania Kunstforening 1845), J.S. Welhaven (antagelig 1845), A.M. Schweigaard (antagelig 1845), Hans Gude og generalinne S.C.T.A. Wergeland, f. Sem (1846). Etter å ha blitt tildelt Statens reisestip. reiste H. i 1846 til København og begynte på det danske kunstakademi. Han fikk H.W. Bissen til hovedlærer, arbeidet samtidig i hans atelier og levde i muntert samvær med yngre danske kunstnere. På akademiet sluttet han også vennskap med Julius Middelthun og Christopher Borch og mottok som dem, sterke inntrykk fra dansk gullalderkunst, spesielt fra Thorvaldsen og Bissen. Sammen med Middelthun og Borch representerte H. første fase i den seiglivede norske senklassisisme slik den utviklet seg med København og Roma som de dominerende sentra.
I København-tiden utførte H. flere byster, bl.a. av Christopher Hansteen (1847, bronsert gipsherme, Universitetets Observatorium, København) og lensgreve Wulff H.B. Scheel-Plessen (1850, gips, Frederiksborg Slot, Hillerød). Av andre arbeider kan nevnes Statuett av Achilles (1847), Gutt leker med stener (1847–48, gips, gave fra H. til Nasjonalgalleriet, Oslo, senere forsvunnet) og Studie av en jeger (utstilt i Charlottenborgutstillingen 1849).
H. oppholdt seg i Stockholm 1850–51 og utførte på bestilling av den svenske konge og kronprins byster av Oscar I og Karl XV (begge marmor, Stockholm Slott), dronning Josephine og prins Gustaf (begge gips, Nationalmuseum, Stockholm). Bestillingen gjorde det mulig for H. å reise til Roma der han ankom høsten 1851, noen måneder etter Middelthun. Det skandinaviske miljøet var fremdeles rikt. H. kom i personlig kontakt med en rekke betydelige svenske og danske billedhuggere, blant dem Johan Peter Molin. Av økonomiske grunner måtte han arbeide som steinhugger for Molin vinteren 1852–53. H. søkte forgjeves å få fornyet sitt statsstip. både i 1848 og i 1855, da Italias mest berømte billedhugger, Thorvaldsen-eleven Pietro Tenerani (foruten J.A. Jerichau og K.G. Quarnström) skrev en anbefaling for ham. Alt var imidlertid forgjeves. H. syns å ha lidd av underernæring og ble syk i 1856. H.s brev til P.F. Stensballe, skrevet i Roma fra oktober 1857 til slutten av mars 1858 viser at hans økonomiske situasjon ble mer og mer katastrofal, samtidig som sykdommen tiltok. Ut på våren lyktes det ham likevel å komme hjem til Norge, der han fikk fast ansettelse ved Den kgl. Tegneskole. Få måneder senere, i slutten av desember 1858, døde han.
I Roma ble de klassiske trekk i H.s kunst mer fremtredende. Han kopierte antikke skulpturer: Den Capitolinske Amor og Psyche til kongen av Würtemberg, videre kopier av Cicero, Ceres og den unge Augustus fra Kapitolinske Museum. H.s betydeligste verk, den over legemsstore sittende Homeros (gips, Nasjonalgalleriet), ble fullført i 1855. Dette myndig utførte arbeid med de tunge, sikkert avveide volumer røper et inngående kjennskap til antikkens kunst. Klassiske figurer i full størrelse er sjeldne i norsk skulptur. Homeros er, ifølge Bo Wennberg, en av de mest uttrykksfulle av disse. Statuen gav visse løfter som ikke ble innfridd på grunn av kunstnerens tidlige død. I løpet av de nesten syv årene i Roma utførte H. videre en rekke typisk senklassisistiske, romantisk pregede, litt søtladne genreskildringer av barn: Gutten med kjepphesten (1853, marmor, kjøpt av Christiania Kunstforening 1854, senere utført marmoreks. i Nasjonalgalleriet), Badende gutt (kjøpt av Christiania Kunstforening 1856) og Gutt med sprøyte (utstilt i Christiania Kunstforening 1858). Han modellerte også en statuett av den danske landskapsmaler Frederik Kraft (senest 1853), statuen En frukthandlerske (også kalt Fruktpike, utloddet Trondheim Kunstforening 1858), Adam og Eva (statuer i gips, tilhørte kjøpmann Simonsens samling, Kristiania) og En faun.
.
