Som læregutt for xylograf Søborg hjalp O. til med bilder for Skilling-Magazin. Han arbeidet også et halvt år hos tyskeren Ulrich, som Bjørnstjerne Bjørnson hadde fått opp til Christiania for å skjære illustrasjonene til Norsk Folkeblad. O. var da dyktig nok til på egen hånd å levere tresnitt til bladet. Etter to år på Tegneskolen og opphold i København fortsatte han å arbeide for Norsk Folkeblad så lenge Bjørnson eide det. Deretter gikk han over til Den norske Arbeider og dets fortsettelse Hjemmet, og i 1874 ble han xylograf for Ny illustreret Tidende. Hans arbeider ble også benyttet av utenlandske tidsskrifter og blader. Han leverte videre tallrike illustrasjoner til Skilling-Magazin, Menneskevennen, Norske Folke- og Huldre-Eventyr (utvalg ved P. Chr. Asbjørnsen, 1879) og Norges Væxtrige (F. C. Schübeler).
O. begynte som xylograf på en tid da faget langsomt var på vei opp etter et alminnelig forfall, som skyldtes det hastverksarbeid som den nye illustrerte presse krevde. Etter hvert steg xylografenes prestasjoner med det økende behov for bilder til blader og bøker, og mot slutten av 1870-årene var de norske xylografers arbeid fullt på høyde med de utenlandske. Dette skyldtes først og fremst O.s kunstneriske sans og årelange studier. Omkring 1888 reiste han til London og arbeidet bl.a. for British Workmen, Black and White og The Graphic. Den nye, raskere metoden med etsing av bilder gjorde imidlertid xylografene overflødige, og O. vendte i 1892 tilbake til Norge, var gårdbruker i Smålenene et par år og drev også noen år en moderne reproduksjonsanstalt i Kristiania. Fra 1898 til 1900 leverte han xylografier til bladet Ringeren, og de siste år var han ansatt i Allers Familie-Journal, hvor han skar førsteside-portrettene. O. skar tusenvis av portretter i årenes løp, men har også laget landskaper og genrebilder, både etter malerier, tegninger, kobberstikk og fotografier. Særlig i portrettene viser O. seg ikke bare som en håndverker som kan kopiere, men også som kunstner med blikk for det karakteristiske.