V.s utgangspunkt i et tradisjonelt telemarksmiljø og en sterk interesse for den gamle bygningskulturen førte til at han tok svennebrev i tømrerfaget. Fra 1920-37 arbeidet han for Norsk Folkemuseum med oppmåling og dokumentasjon av eldre bebyggelse samt nedtaking og gjenreisning av hus i museets friluftsavdeling. Allerede fra 1927 hadde han tidvis arbeidet for Den antikvariske bygningsnemnd, og i perioden 1937-65 arbeidet han som antikvar hos Riksantikvaren. Her hadde han ansvar for alle saker vedrørende den profane bygningskunst i Norge. V. var opptatt av kulturhistorien i hele dens bredde. Gjennom den omfattende oppmålingsvirksomheten for Norsk Folkemuseum fikk han et solid kunnskap om landets tradisjonelle bygningskultur som vel ingen før ham har hatt.
Det mangler foreløpig en oversikt over det skapende arbeid V. utførte som arkitekt. Men gjennom sitt nesten 30 år lange virke i sin sentrale stilling hos Riksantikvaren har han gitt et viktig bidrag til arkitekturhistorien, idet han forestod arbeider ved mer enn 600 av landets dengang omkring 1800 fredede hus. I sine vurderinger var V. langt mer arkitekt enn antikvar i dagens forstand. "Det gode hus" med de gode proporsjoner var et begrep for ham: Det hadde fått en funksjonell løsning ut fra sin tids behov og praktiske, tekniske, økonomiske, estetiske, historiske og sosiale forutsetninger. Han var tradisjonstro i materialvalg, og var bl.a. lite begeistret for panel på hustyper som tradisjonelt ikke hadde hatt kledning. De bygningsdetaljer som ble utført etter V.s anvisninger var alltid funksjonelle.
V. var kanskje den som først og sterkest interesserte seg for det karakteristiske i bygningskulturen, i motsetning til forgjengernes konsentrasjon om de enestående hus. Han gjorde en pionerinnsats på Røros gjennom en bevaring av et mest mulig samlet bygningsmiljø, noe som vi i dag gjerne betegner som miljøvern. V. forfektet også tidlig ideen om tilpasningsarkitektur, og han arbeidet for at bygninger fortrinnsvis burde bevares på stedet. Etter siste krig bidrog han sterkt til utbredelsen av bygdetuntanken, der husene brukes som museum på opprinnelsesstedet i sin naturlige sammenheng med kulturlandskapet.
V. har etterlatt seg et allsidig forfatterskap som omfatter både vitenskapelige arbeider og populære artikler om bygningskultur og -teknikk. Han benyttet bevisst dagspressen, særlig Nationen, for å opparbeide en allmenn, aktiv og positiv forståelse for bevaringstanken.
