Faktaboks

Halvor Heyerdahl
Heyerdahl, Halvor
Født
11. juni 1825, Tinn
Død
27. februar 1900, Drammen

Etter endt utdannelse var H. fra 1849 bestyrer av Hellefors mek. verksted og sjef for jernbaneanlegg i Dalarna, til han i 1859 ble ansatt som den første stadsingeniør i Drammen. Denne stilling innebar at han også var stadskonduktør, vei- og broleggingsinspektør, inspektør for brovesenet, vannverksdirektør, bygningsinspektør og branndirektør. Dessuten var han medlem av bygnings- og reguleringskommisjonen og satt i de fleste byggekomiteer for gjenreisning av offentlige og halvoffentlige bygninger etter bybrannen 1866. Videre var han tegnelærer ved Drammens offentlige høyere skole 1859–62 og en av initiativtakerne til å gjøre Bragernesåsen til naturpark for byen. H. har tegnet og stått for oppførelse av den første offentlige bygning reist ved Bragernes torg etter brannen 1866, Brannvakten. Byggearbeidet ble påbegynt før brannen, og både dens beliggenhet og utforming har vært bestemmende ved torgets regulering, og senere også for den stilmessige utforming av Rådhuset som ble lagt vis-à-vis. Likeledes for plasseringen av Bragernes kirke, tegnet av Ernst Norgrenn, har Brannvaktens beliggenhet vært av betydning. Det er en tysk influert bygning i upusset tegl inspirert av middelalder-arkitektur. Det mest karakteristiske ved bygget er det høye, krenelerte hjørnetårn mot torget. Av hans andre større arbeider kan nevnes Drammens sykehus (1884–87) i pusset tegl. Hovedsakelig er det et senklassisistisk bygg, men det har også nygotiske stilelementer. Hans trebygninger er gjennomgående enkle med snekkerdetaljer i sveitserstil. Ved siden av de offentlige bygg han selv tegnet eller stod for reparasjon av, var han i mange tilfelle også med på å sette den økonomiske ramme og utføre idéskisser til bygninger som ble overlatt til andre arkitekter. Etter brannen i 1866 satt han i en komité som skulle lage mønstertegninger og omkostningsoverslag til fem forskjellige bolighustyper med uthusbygninger. Bolighusene oppfylte byens nye bygningsbestemmelser for mur- og trehus i brannområdet. H. har følgelig gjennom sine stillinger og alle komiteer han var medlem av, direkte og indirekte spilt en meget betydningsfull rolle ved utformingen av Drammens byplan og byens bebyggelse på siste halvdel av 1800-tallet. H. er blitt forvekslet med ingeniør Halvor Emil H. (1840–1917) som studerte maskin- og bygningsfag i Hannover 1857–61.

Familierelasjoner

Sønn av

  • H. Hans Olaf Fremming, sogneprest (1789 - 1866)
  • Marie Margrethe Schwabe (1792 - 1880)

Gift med

  • Dalarna, 1855 med Hilda Margretha Haak (1834 - 1917)

Utdannelse

  • I lære hos bøssemaker Pettersen og hos instrumentmaker Lundh i Christiania
  • Chalmerska Slöydskolan, Göteborg, eksamen 1848
  • Teknologiska Institutet, Stockholm

Stillinger, medlemskap og verv

  • Formann i Drammens Kunstforening 1877–79
  • medstifter av Drammens Tekniske Forening 1880
  • medlem Ingeniør- og arkitektforeningen i Drammen fra 1887
  • medlem flere juryer for industriutst. i Drammen 1873

Priser, premier og utmerkelser

  • Æresmedlem av Drammens Haandværk og Industriforening 1864

Utførte arbeider

  • I Drammen når ikke annet er nevnt. Trolig vaktstuen ved Klopptjern (1862)
  • Distriktsfengslet på Hokksund (1864)
  • Bragernes Almueskole (1865, brent 1866)
  • Brannvesenets bistasjoner fra 1865: Gropa på Bragerøen (revet 1867) og på Rundtom (erstattet med ny bygning 1870)
  • Brannvakten på Bragernes torg (1865–67)
  • Asylet på Nedre Bragernes ved Bragernes kirkegård (1866–67, revet)
  • Modellhus med overrislingsanlegg på taket (1866)
  • Landfalløybroen (1867)
  • Reparasjons- og forandringsarbeider ved Strømsø gamle Latinskole (1867)
  • Ombygging av "Enkefru Nichelsens gård på Bragernes" til Bragernes Almueskole (1868)
  • Prosjekter: Bragernes Almueskole og Strømsø Almueskole (1866)
  • "Enkefru Nichelsens gård" ombygd til kommunehus/rådhus (1867)

Eget forfatterskap

  • Historiske Sange fra Norges Fortid, Christiania, 1848, flere dikt publisert dels i dagspresse dels som egne trykk

Litteratur

  • Drammens Tidende, 31.03.1867
  • Drammens Tidende, 16.08.1867
  • Drammens Tidende, 12.10.1867
  • Drammens Tidende, 02.11.1867
  • Drammens Tidende, 12.1867
  • Buskeruds Amtsthingsforhandlinger 1867, Drammen, 1868, s. 119
  • Kommune Sager 1865, Drammen, 1866, Repræsentantmøde 30.5, s. 12-16, 29.6, s. 2-11, 14.10 s. 9–15, 2.11 s. 1-6
  • Kommune Sager 1866, Drammen, 1867, Repræsentantmøde 11. 1 s. 3-19, 10. og 11.10 sak nr. 4 og 5, 15.12, sak nr. 1, 2, 3
  • Kommune Sager 1867, Drammen, 1868, Repræsentantmøde 19.3 s. 10-19, 23-31, 27. 8 s. 3-39
  • Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880, (Kristiania, 1888, bd. 2, s. 661
  • Heyerdahl, A., Slægtlinierne "Heyerdahl", Lillestrøm, 1890, s. 117, 120
  • Pedersen, T., Drammen 1811–1911, Drammen, 1911, s. 34, 43, 151, 169, 431, 434, 436-37, 480, 708, 747
  • Johnsen, N., Eker, (Kristiania, 1914, s. 487, 492 (ill.)
  • Drammens haandværk og industriforenings 50 aars jubilæum, Drammen, 1914, s. 15
  • Drammens Tekniske Forening 1880–1930, Drammen, 1930, s. 13 (ill.), 17
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1934, bd. 6, s. 86-87
  • Sollied, H., Slekten Heyerdahl, Oslo, 1940
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register s. 285
  • Thorson, O. W., Drammen - en norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, register s. 972
  • Bakken, H. S., Nilsen, R. Anker (Red.), Tvedt, K., Hvor Drammenselven iler, Drammen, 1973, s. 169
  • Tschudi Madsen, S., Rådhuset i Drammen, Vern og virke, Oslo, 1978, s. 1-3, 11-13
  • Tschudi Madsen, S., Veien hjem. Norsk arkitektur 1870–1914, Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 20-21
  • Aslaksby, Trond, Hans Heyerdahl, 1981, s. 6-7, katalog Modums Blaafarveværk

Arkivalia

  • Tegninger, arkivet, Drammens museum