Faktaboks

Gustav Wentzel
Wentzel, Nils Gustav
Født
7. oktober 1859, Christiania
Død
10. februar 1927, Lillehammer

Frokost. Gustav Wentzel. Digitalt Museum

/Nasjonalmuseet.

Føderådsfolk. Gustav Wentzel. 1888. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Sjakkspillere. Gustav Wentzel. 1886. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Et snekkerverksted. Gustav Wentzel. 1881. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

W. vokste opp i Christiania Han tenkte først å bli arkitekt og gikk derfor i murerlære, men begynte i 1879 på Knud Bergsliens malerskole og samtidig på Tegneskolen. I 1883 fikk han veiledning av Frits Thaulow på Friluftsakademiet på Modum. W. kom første gang til Paris våren 1883. Neste vår gikk han på malerskole der og på ny 1888-89 under de kjente lærere Alfred Roll og Léon Bonnat, som så mange norske kunstnere søkte til. W.s eldste malerier, så vidt vi vet, er fra 1879 (fire av dem i Nasjonalgalleriet, Oslo), med motiver fra morens barndomshjem, Grepperud i Høland. Det er interiører, solid og detaljert malt i en lysfattig og fargemessig asketisk stil. Denne detaljgleden kom til å prege W.s kunst ut gjennom åttiårene; hans bilder viser en høyt utviklet sans for tingenes stofflighet, deres hårdhet eller mykhet, glatthet eller ruhet, glans eller matthet, noe som gjorde at man tidlig begynte å legge merke til ham. Et stilleben, På kommoden (1879), med en konkylie som var malt forbløffende naturtro, vakte oppsikt hos naturalismens norske forkjempere Chr. Krohg og Frits Thaulow. I 1881 sendte W. det inntrengende studerte interiør Snekkersvennen til Christiania Kunstforening. Bildet ble refusert, noe som nok var en medvirkende årsak til den første kunstneraksjon mot foreningens innkjøpspolitikk. Med dette bildet hadde W. slått inn på et motivområde som han kom til å dyrke i de følgende år, den intime og tilforlatelige skildring av hovedstadens småborgerskap, et miljø han kjente ut og inn. Disse bildene har derfor ved siden av sin kunstneriske kvalitet også kulturhistorisk verdi. Som regel er motivene hentet fra hans eget barndomshjem. I musikktimen (1881), Gammel mann som leser en avis (1881), Frokost I (1882, Nasjonalgalleriet) og Frokost II opprinnelig kalt Morgenstemning (1885, Nasjonalgalleriet), og Et konfirmasjonsgilde (1887, Nasjonalgalleriet). Parallelt med denne motivkrets dyrket W. også en annen. Han var kommet inn i en flokk unge kunstnere og litterater som møttes i billedhuggeren Rolf Skjeftes atelier, populært kalt "Kjærka". Livet der har han skildret i et par av sine fineste ungdomsbilder. Et billedhuggeratelier (1883) er fotografisk lynskarpt i sin detaljrikdom, tettere inn på tingenes verden nådde knapt noen av 80-årenes naturalister. Dagen derpå (1883, Trøndelag Kunstgalleri) er i sitt motiv mer utfordrende og vakte da også heftig debatt da det ble utstilt, men har samtidig et uvanlig koloristisk raffinement. I Sjakkspillere (1886) og Fra atelieret (1893, Trøndelag Kunstgalleri) kommer mildere stemninger til uttrykk. Alt som gutt hadde W. studert og kopiert Adolph Tidemand, og et tredje motivområde er særlig inspirert av ham. Motivene fant W. på sine studiereiser rundt om i landet. I fiskernaustet (1881, Nasjonalgalleriet) har motiv fra Kvitsøy i Rogaland, Verdens Gang, med den gamle avislesende mannen i det vakre bondeinteriøret, er fra et opphold i Valdres 1882. Fra 1886 tok han opp igjen disse studiereisene.

Møtet med den nye franske kunst i 1883 og -84 ble iallfall et stykke på vei en malerisk frigjøring for W. Han fikk en mer utviklet sans for atmosfære og koloristiske verdier. Sammenligner vi Frokost I (1882) med den tre år senere Frokost II, ser vi hvordan den nitide stoffkarakteristikk og det inntrengende valørstudium i det første bildet er avløst av en friere fargekomposisjon med kontrastfarger og reflekser. I det gule lampelyset dominerer belysningsfargene helt over lokalfargene. Penselen er blitt bredere og mer fargerik, mer modellerende enn tegnende. Fra nå av søkte han en mer sammenfattende malerisk stil og fulgte, unektelig med skiftende hell, tidens stilsvingninger. Solid folkelivsskildring finner vi fremdeles i bildene fra Høland (1886) og fra Hvesser ved Øyeren (Føderådsfolk 1888, Nasjonalgalleriet), og en rekke bilder fra 1890 (Veversken og Mor Oppistua, begge Nasjonalgalleriet, Oslo og Møllergutt, Elverum Kunstgalleri). I 1889 var han i Hallingdal og malte bl.a. Dugurd(St. Annen-museum, Lübeck, ødelagt 1942). Vesentlig betydning fikk oppholdet i Valle i Setesdal 1891. Da malte han Dans i Setesdal (Nasjonalgalleriet), der hverdagsrealismen er avløst av en ny romantisk tone. Årene omkring 1890 er preget av nyromantiske forsøk, dels i det populære "blåmaleri", eller med figurer hyllet i et mystisk blekksvart mørke (Den gamle på Hildegården, 1889). Han malte glødende solnedganger og drømmende nattestemninger eller symbolistiske fantasier som Døden og doktoren (1892). I Asker, der han bodde 1892-1901, ble en rekke vinterbilder til, deriblant En sjømanns siste ferd (1896, den franske stat) og Skirenn i Fjelkenbakken (1898). W.s vintermotiver med snø er imidlertid mer anlagt på en utvendig fargeeffekt enn preget av virkelig fordypelse. Fra omtrent samme tid er Øktakaffe (Lillehammer Bys malerisamling).

Etter en tur til Italia og Paris 1901-02 slo W. seg høsten 1902 ned i Vågå, og her malte han Utvandrere (1903), ennå med meget av den gamle fasthet i formen. Fra omtrent samme tid er trolig Bondefrokost (Stavanger Faste Galleri) og et mer lettvint malt Vågå-interiør med et praktfullt framskap som blikkfang. I 1904 bosatte W. seg igjen i Asker og malte her bl.a. Julelasset (1906). Han korrigerte en tid 1910 på Harriet Backers malerskole og oppholdt seg så i München 1910-11. Fra ca. 1913 bodde han igjen i Vågå, og deretter fra 1920 til sin død i Lom. Presset av dårlig økonomi ble han i senere år drevet til hastverk og masseproduksjon. Samtidens kritikere kunne i årene omkring 1914 notere enkelte tilløp som gav løfter, og ennå i 1925 kunne han i et interiør fra Lom kirke, det siste bildet han utstilte, gjennomføre et opplegg med en viss kraft. Men som helhet hadde hans arbeider i sene år liten kunstnerisk verdi sammenlignet med hans ypperste 80-årsbilder. W. utførte i 1894 en stor veggdekorasjon i sitt hjem Hasselbakken i Asker, og under sitt senere opphold på Borgen i Asker dekorerte han noen dørfyllinger. Hans grafiske verk innskrenker seg til raderingen Dugurd (1890) etter et nå tapt bilde. Han ble, særlig i 1890-årene, en del brukt som illustratør, bl.a. til Nordahl Rolfsens lesebok.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Anne Sofie Grepperud
  • Jørgen Anton Wentzel, salmakermester

Gift med

  • Paris, 1889-1910 med Christiane Marie (kitty) Bætzmann (1868 - 1961)

Utdannelse

  • Fra 1875 i murerlære, svennebrev
  • elev av Knud Bergsliens malerskole, Kristiania 1879-81, samtidig Den kgl. Tegneskole
  • elev av Frits Thaulow, Modum 1883
  • Académie Julian, Paris under W. Bouguereau våren 1884
  • Académie Colarossi samme sted under Alfred Roll og Léon Bonnat 1888-89

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Statens reisestipend 1887 og -88
  • Studieopphold i Hardanger og Telemark 1880
  • Kvitsøy og Utstein 1881
  • Valdres 1882
  • Paris våren 1883 og våren -84
  • Høland 1886
  • Paris 1888-89
  • Hallingdal 1889
  • Valle i Setesdal 1891 og -99
  • bosatt i Asker 1892-1901
  • studieopphold i Italia og Paris 1901-02
  • bosatt i Vågå 1902-04
  • Asker 1904-13
  • opphold i München 1910-11
  • bosatt i Vågå 1913-20
  • Lom fra 1920

Stillinger, medlemskap og verv

  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem 1904-06, suppleant 1916-18
  • medlem jury Høstutstillingen 1907
  • medlem Bildende Kunstneres Fagforening fra 1887
  • Suppleant norske jury, Verdensutst. i Paris 1900 og Münchenutst. 1901

Priser, premier og utmerkelser

  • 2. medalje Verdensutst. i Paris 1889
  • gullmedalje Antwerpen 1894
  • gullmedalje 2. klasse München 1913
  • 2. premie tegnekonkurranse Jul i Norge, Kristiania 1906
  • R.1 St. Olavs Orden 1908

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Skiens Faste Galleri
  • Stavanger Faste Galleri
  • Elverum Kunstgalleri
  • Oslo Bymuseum
  • Det kgl. Slott
  • Oslo kommunes kunstsamlinger

Illustrasjonsarbeider

  • Rolfsen, N.: Læsebog for folkeskolen, Kristiania 1892-95
  • J. B. Bull: Norske Folkelivsbilleder, Kristiania 1897, bd. 3
  • Norsk kalender for året 1899, Kristiania 1898
  • Norge i det nittende aarhundrede, Kristiania 1900-02
  • Juleroser, Kristiania 1899, 1904

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Retrosp. utst., 1935
  • Retrosp. utst., 1942

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1882
  • Høstutstillingen, 1892
  • Høstutstillingen, 1894-1896
  • Høstutstillingen, 1905-1906
  • Høstutstillingen, 1912
  • Høstutstillingen, 1915-1917
  • Høstutstillingen, 1920-1921
  • Høstutstillingen, 1925
  • Høstutstillingens jubileumsutst., 1977
  • Kunst- og Industriutst., 1883
  • Trondheim Kunstforening i perioden 1889-97
  • Bergens Kunstforening i perioden 1890-1908
  • Desemberutst., 1895
  • Desemberutst., 1903
  • Desemberutst., 1905
  • Portrettutst., 1910
  • Retr. utst., 1911
  • De frie unge, 1914
  • Jubileumsutstillingen i 1914
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, 1932
  • Jubileumsutst., 1936
  • Tegninger til Rolfsen, N.s lesebok, 1939
  • Fra J. C. Dahl til O. Wold-Torne, 1950
  • Kunstnernes Høstudst. 1882-83, 1961
  • Nordisk utst., 1881
  • Nordisk utst., Charlottenborgudstillingen, 1883
  • Nordisk utst., Charlottenborgudstillingen, 1888
  • Verdensutst. i Antwerpen, 1885
  • Verdensutst. i Paris, 1889
  • Jahresausst., 1890
  • Jahresausst., 1891
  • Verdensutst. i Chicago, 1893
  • Verdensutst. i Paris, 1900
  • Biennalen i Venezia, 1901
  • Biennalen i Venezia, 1907
  • Norsk kunst, 1902
  • Norsk kunst, 1904
  • Nordisk utst., 1904
  • Internasjonal utst., 1911
  • Norsk utst., 1913
  • Glaspalast, 1913
  • Norsk utst., Charlottenborgudstillingen, 1915
  • Norskt måleri, 1979
  • The Art of Norway, 1979
  • Northern Light, 1982
  • Northern Light, 1982

Portretter

  • Maleri utført av Jens Wang (1887) gjengitt i Kunst og Kultur 1935 s. 188
  • Kariktatur utført av Oscar Lærum gjengitt i Verdens Gang 27.3.1893
  • Karikatur utført av Olaf Gulbransson, (1890-årene, På skitur) gjengitt i Wentzel, K.: Gustav Wentzel, Oslo 1956, s. 97
  • Tegning utført av Øyvind Sørensen gjengitt i Aftenposten 1.11.1919
  • Tegning sign. AA (antagelig Asbjørn Aamodt) gjengitt i Verdens Gang 3.11.1919
  • Tegnet selvportrett (1925) gjengitt i Aftenposten 13.2.1927 og Kunst og Kultur 1942 s. 18
  • Tegning antagelig utført av Th. Lerdal gjengitt i Nationen 11.3.1927

Litteratur

  • i Nyt Tidsskrift, 1885, s. 252-56, 572-74
  • Folkebl., 1889, s. 343
  • Les artistes scandinaves à Paris, 1889, s. 30
  • Le Salon de 1890 aux Champs-Elysées, Gazette des Beaux-Arts 1, 1890, s. 468, 2 (ill. mot s. 138)
  • Exposition Universelle de 1889, 1890
  • i Zeitschrift für bildende Kunst, 1891, s. 95
  • i Kunstchronik, Neue Folge, 05.11.1891, spalte 53
  • i Kunstchronik, 28.06.1894, Neue Folgespalte 481
  • i Kunstchronik, 25.10.1894, Neue Folgespalte 41
  • Norge, 1894, s. 96 (ill.), kalender
  • Geschichte der Malerei im 19. Jahrhundert, 1894, bd. 3, s. 307, 310 (ill.)
  • i Nordisk Tidskrift, 1895, s. 509-10
  • i Zeitschrift für bildende Kunst, 1897-1898, s. 44
  • Hver 8. dag, 1898-1899, s. 87
  • Juleroser, 1898
  • Juleroser, 1899
  • Juleroser, 1904
  • Juleroser, 1914, (ill.)
  • La Norvège à l'exposition universelle de 1900 à Paris, 1900, s. 118-19, 129
  • Samlede Skrifter, 1900, bd. 1, s. 234
  • Norge i det 19. aarhundrede, 1900, bd. 1 s. 396
  • Norge i det 19. aarhundrede, 1902, bd. 2 s. 57, 96-97, (ill. mot s. 262)
  • L'Arte mondiale alla 4. Esposizione di Venezia, 1901, s. 129
  • Det nye Norges malerkunst, 1904, s. 88, 90
  • Norsk billedkunst, 1904, s. 150, 171
  • Die bildende Kunst in den skandinavischen Ländern, 1904, s. 80
  • Nordens Billedkunst, 1905, s. 149
  • Norske malere og billedhuggere, 1907, bd. 2, register (ill.)
  • Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, 1912, s. 27 (ill.)
  • Das Luxembourg-Museum Paris, 1913, s. 68
  • L'Arte mondiale a Roma 1911, 1913, s. 8
  • Norges kunst, 1914, (ill.), katalog Jubileumsutst.
  • Svundne Tider, 1917, bd. 4, s. 208
  • Kunst. Kamp. Kultur, 1917, s. 18, 25, 84
  • Minder og meninger, 1919, s. 56
  • Kampen for tilværelsen, 1920, bd. 1, s. 180-82
  • Kampen for tilværelsen, 1952-1954, s. 163-64
  • L'Art Norvégien, 1921, s. 95
  • i Scandinavian Art, 1922, s. 561-64 (ill.)
  • Norges jubilæumsutstilling 1914 Officiel beretning, 1924, bd. 2, s. 392
  • Schwedische und Norwegische Kunst, 1924, s. 81
  • Harriet Backer, 1924, s. 123
  • Die Kunst des 19. Jahrhunderts, 1925, s. 79
  • Nordisk konst, 1925, s. 273-76 (ill.)
  • Norges kunst, 1926, s. 270, 273
  • Norges kunst, 1942, s. 81-84 (ill.)
  • Der Kunstwanderer, 1926-1927, s. 291
  • Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • Gustav Wentzel, Kunst og Kultur, 1927, s. 187-89 (ill.)
  • Julehelg, 1928, 14 fargepl.
  • Salmonsens Konversationsleksikon, 1928, bd. 24, s. 748-49
  • Samtida konst i Norge, 1929, s. 11
  • Norwegische Kunst, 1931, s. 13
  • i Kunst og Kultur, 1933, s. 46-47
  • Edvard Munch og hans samtid, 1933, s. 83, 86-87, 91-92, 97, 103, 130, 140-41, 146, 150, 180
  • Fra naturalisme til nyromantikk, 1934, register (ill.)
  • På arbeid, 1934, s. 16, 26-27, 36, 48, 72, 76 (ill.)
  • Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, 1936, register (ill.)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo gjennem hundre år, 1937, register
  • i Kunst og Kultur, 1938, s. 178, 181 (ill.)
  • i Konstrevy, 1942, s. 232
  • Gustav Wentzel, Kunst og Kultur, 1942, s. 1-18 (ill.)
  • Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-B., 1942, bd. 35, s. 383
  • Kvinneportretter i norsk malerkunst, 1945, s. 41, 82, pl. 54
  • Den kgl. Sankt Olavs Orden, 1947, s. 356
  • i Ord och Bild, 1947, s. 348-49
  • Gudbrandsdalen og malerne, 1948, s. 68, 71-72
  • Norges billedkunst, 1951, bd. 1, s. 247-48, 358-63
  • Malerier fra Norge, 1952, s. 29, 31
  • Norden i tusind aar, 1952, bd. 1-2, s. 1150
  • Norsk illustrasjonskunst, 1952, register
  • Malere fra Romerike, Romerike historielag. Årbok, 1953, s. 112
  • Modum i malerkunsten, 1954, s. 63, 103, 110
  • Trondhjems Kunstforening 1845-1945, 1955, s. 97, 102, 109, 118
  • St. Hallvard, 1956, s. 145, register bd.
  • Gustav Wentzel, 1956, (ill.), (forord Østby, L.)
  • Gustav Wentzel 1859-1927, Årbok for Gudbrandsdalen, 1959, s. 150-56 (ill.)
  • Gullalderens mestere, 1959, s. 176-77
  • Norsk kunstnerliv, 1960, register (ill.)
  • Fra mitt livs karusell, 1960
  • Femti år for kunsten, 1960, s. 34
  • Gustav Wentzel: Dagen derpå, Trondheim Kunstforening Årbok, 1962, s. 6-13 (ill.)
  • For den bildende kunst, 1963, s. 150
  • Dagbok 1903-1914, 1962, s. 44, 243
  • i Dette er Norge 1814-1964, 1964, bd. 3, s. 315, 320
  • Drammens Kunstforening 1867-1967, 1967, register (ill.)
  • Valdres i norsk malerkunst, 1967, s. 36-41
  • Jens Thiis, 1970, s. 222, 304
  • Kunst og Kultur register 1910-67, 1971, s. 141, 258
  • Slottet i Oslo, 1973, register og s. 431 (ill.)
  • Gudbrandsdalen. Bygd og by i Norge, 1974, register
  • Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, 1976, bd. 10, s. 503
  • Christiania 1814-1905, 1976, s. 129 (ill.)
  • Agder. Bygd og by i Norge, 1977, register
  • Buskerud. Bygd og by i Norge, 1977, register
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1977, bd. 18, s. 435-39
  • Norges kunsthistorie, 1977, register (ill.)
  • The Art of Norway 1750-1914, 1978, s. 156 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 259
  • Kunst og Kultur, 1982, s. 7, 72
  • Blant kunstnere i det gamle Asker, 1979, s. 79-83 (ill.)
  • Norges kulturhistorie, 1979-1981, register (ill.)
  • Setesdal, 1980, s. 155-57 (ill.), i
  • i Norges kunsthistorie, 1981, bd. 5, s. 204-07 (ill.)
  • Akershus. Bygd og by i Norge, 1981, register
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, bd. 12, s. 557-58 (ill.)
  • Den store tradisjon, 1982, register
  • De store årene 1880-1900, 1982, register
  • Northern Light, 1982, s. 228-29 (ill.)
  • Oslo. Bygd og by i Norge, 1984, register
  • Hallingdal i biletkunsten, 1984, s. 52-54 (ill.)
  • i Morgenbladet, 01.11.1881
  • Dagbladet, 22.12.1881
  • Dagbladet, 17.11.1882
  • Dagbladet, 22.11.1882
  • Verdens Gang, 21.11.1882
  • Morgenbladet, 23.06.1883
  • Morgenbladet, 27.06.1883
  • Aftenposten, 07.03.1884
  • Dagbladet, 24.10.1884
  • i Aftenposten, 22.11.1884
  • i Dagbladet, 22.12.1887
  • i Verdens Gang, 13.12.1890
  • Verdens Gang, 27.03.1893
  • Aftenposten, 03.11.1900
  • Aftenposten, 05.11.1902
  • Aftenposten, 20.02.1903
  • Aftenposten, 01.05.1903
  • Aftenposten, 08.06.1903
  • Aftenposten, 02.09.1903
  • Aftenposten, 16.03.1904
  • Aftenposten, 18.10.1904
  • Aftenposten, 23.10.1904
  • Aftenposten, 04.04.1905
  • Aftenposten, 09.02.1907
  • Aftenposten, 16.11.1907
  • Aftenposten, 20.04.1910
  • Aftenposten, 02.10.1910
  • Aftenposten, 11.12.1910
  • i Secolo, 15.05.1911, ca.
  • Aftenposten, 19.05.1911
  • Aftenposten, 24.05.1912
  • i Dagbladet, 22.05.1912
  • i Dagbladet, 29.03.1913
  • i Dagbladet, 19.02.1914
  • i Dagbladet, 12.10.1915
  • i Dagbladet, 30.04.1916
  • i Dagbladet, 15.10.1917
  • i Verdens Gang, 06.10.1915
  • i Nationen, 07.10.1919
  • i Aftenposten, 01.11.1919, (ill.)
  • Verdens Gang, 03.11.1919
  • i Morgenbladet, 14.05.1920
  • Dagsp., 06.10.1924
  • Morgenbladet, 11.02.1927
  • i Dagbladet, 11.02.1927
  • i Tidens Tegn, 11.02.1927
  • Aftenposten, 13.02.1927
  • Nationen, 21.02.1927
  • Nationen, 11.03.1927, (ill.)
  • i Dagbladet, 02.09.1927
  • i Oslo Aftenavis, 05.09.1927
  • i Aftenposten, 30.03.1935
  • i Aftenposten, 18.03.1942, (ill.)
  • Dagbladet, 18.03.1942
  • Morgenbladet, 21.03.1942
  • i Aftenposten, 24.03.1942
  • Nationen, 25.03.1942, (ill.)
  • i Gudbrandsdølen, 03.10.1959, (ill.)
  • Nationen, 03.10.1959, (ill.)
  • i Aftenposten, 07.10.1959
  • i Morgenposten, 08.10.1959, (ill.)
  • Lofotp., 01.09.1961
  • i Norges Bondebl., 16.02.1962, (ill.)
  • Arbeider-Avisa, 29.03.1963
  • i Aftenposten, 29.12.1975
  • Rogalands Avis, 24.11.1978, (ill.)
  • i Asker og Bærums Budstikke, 28.05.1982

Arkivalia

  • To norske kunstsamlere ved århundreskiftet. Olaf Schou og Rasmus Meyer, Universitetet i Oslo, 1976, s. 63, 264, magistergradsavhandling
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv