Allerede som 18–20-åring begynte L. å tegne karikaturer i vittighetsblader - Krydseren, Korsaren, Vikingen og Tyrihans. Han ble også avistegner og tegnet dels portretter i Verdens Gang, Ørebladet og Tidens Tegn. En del av hans tegninger og akvareller utkom i mapper. Av disse ble Fra Uret til Grand med portretter av 1890-årenes kjente størrelser utsolgt i et opplag på 15 000. En mappe akvareller, Norske Politici (1895) gav veltrufne karikaturer. Jens Thiis skriver dog at L.s tegninger utmerker seg mer ved fotografisk nøyaktighet enn ved humor. L. illustrerte en rekke bøker av tidens populære underholdningsforfattere L. Dilling og Anthon B. Nilsen (Elias Kræmmer). Her er ganske godmodige karikaturer uten ondskapsfull brodd med idylliske scener fra borgerskapets liv. L. var utvilsomt en habil og omhyggelig, men kanskje ikke særlig spennende tegner. Like før sin død leverte han en serie silhouetter av eldre og yngre Osloborgere som skulle offentliggjøres etter hvert. Samlingen ble gitt som gave til Oslo Bymuseum. L. malte en del portretter i olje bl.a. av Ibsen og Bjørnson. Til konkurransen om Abelmonumentet i 1902 sendte han inn et utkast, og etter denne tid, han var da over 30 år, arbeidet han først og fremst som billedhugger.
L. har utført en mengde gravmæler, byster, statuer og portrettmedaljonger og var i en årrekke en av de mest produktive norske billedhuggere. Han hadde en fremragende evne til å gjengi den ytre, man kan nesten si den fotografiske likhet hos modellene, men evnet ikke å gi noen dypere karakteristikk. L.s popularitet som billedhugger var utvilsom, men han ble også utsatt for meget sterk kritikk, særlig etter at han stilte ut et 3 meter langt relieff, Krigen, hos Blomqvists Kunsthandel, xet symbolsk verk som etter sitt innhold var høyaktuelt i 1915. L. var en meget brukt billedhugger for offentlige portretter. Bl.a. utførte han bysten av Johan Sverdrup i Stortinget. Men om hans byste av Gunnar Knudsen heter det i en usignert artikkel i Dagbladet 1.4.1931: "Etter å ha befolket kirkegårder med små bronsemenn som skremmer vettet av fredelige sørgende og spaserende, har L. nå sett seg ut Gunnar Knudsen og laget en byste av ham til Venstres hus. Denne Busteper bør ikke bli knyttet til minnet om Gunnar Knudsen." A. Nygård-Nilssen karakteriserer L. som den typiske representant for den impresjonistisk anløpne naturalisme. Han nevner hans første statue, Georg Stang på grensevakt (bronse, 1909) som noe av det beste L. har gjort og finner også prisverdige tilløp i den arkitektoniske innordning av den unge Hellig Olav i Norway House, London (bronse 1922). L. behersket i sine statuer den realistiske situasjonskarakteristikk, men hans forsøk på å løse større kunstneriske oppgaver røper hans manglende evne til monumentalitet. Han fikk førsteprisen i 1907 i den første konkurransen om Eidsvollsmonumentet, men ble ikke overlatt utførelsen. Utkastet ble senere lagt til grunn for et temmelig omstridt monument reist på Eidsvoll jernbanestasjon i 1928.
