B. var assistent hos Arnstein Arneberg i Oslo 1916–18 og arbeidet der vesentlig med større luksusvillaer; deretter egen praksis i Oslo inntil han i 1922 gikk i kompaniskap med Herman Munthe-Kaas under navnet Arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. B. var medorganisator av og lærer ved Arkitektkurset i Oslo i 1945.
B.s første arbeider var preget av sin samtids vanlige historiske og nasjonale forbilder. Innflytelsen fra Arnstein Arnebergs nybarokk var enkelte ganger tydelig, f.eks. i villaen for B.s far i Fredrikstad fra 1916. Etter hvert skjedde en påtagelig dreining i retning av norskpreget empire som i Akershusbroen fra 1919–21, i kontoret for Fredrikstad Tømmerdireksjon og i sommervillaen Bloksberg på Hankø. B.s møbler fra 1920-årene spenner over et vidt stilregister som empire, Queen Anne, art deco og kinesisk stil. Han arbeidet også en del som maler. I 1922 uttalte B. at den viktigste inspirasjonen kom fra italiensk arkitekturs klarhet. Som viktige inspirasjonskilder fremhever han i senere år Arnstein Arneberg, H. Munthe-Kaas, en mindre krets arkitektvenner og kunsthistorisk lesning. B. har vært aktivt med i kuturminnevernet, både gjennom Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaringog ved oppdrag som arkitekt.
Kompanjongene B. og Munthe-Kaas markerte seg fra første stund i 1922 blant landets ledende arkitekter med premier i en rekke større konkurranser. Fram til slutten av 1920-årene var deres arbeider vanligvis preget av en ofte sterkt forenklet internasjonal nyklassisisme. B. deltok dessuten aktivt i avisdebatter i 1922 og 1924 vedrørende nyklassisistiske forbilder i motsetning til de nasjonale. B. og Munthe-Kaas' rådhus i Haugesund er av mange betegnet som et hovedverk innen den nyklassisistiske arkitekturen i Norge, til tross for at det mangler denne stilretningens karakteristiske symmetri. Deres vinnerutkast fra 1922 oppfylte ikke alle kravene i konkurranseprogrammet, men ble likevel foretrukket pga. sin gode, monumentalarkitektoniske virkning. En lengre stans i byggearbeidene førte til at rådhuset først stod ferdig i 1932. Da hadde allerede opphavsmennene slått over i funksjonalismen som noen av de første i Norge. I overgangen mellom klassisisme og funksjonalisme står Kunstnernes Hus hvor deres funksjonalistiske utkast vant 3. premie i konkurransen i 1928. Deres 1. premieutkast var derimot utført i en sterkt forenklet nyklassisisme, en forenkling som ble enda sterkere gjennomført i det ferdige bygg fra 1930. B. hadde da fullført Det nye teater sammen med Jens Dunker i 1929 hvor disposisjonen med en kontorblokk plassert over salongen er gjennomført ved hjelp av jernbetong. Det nye teater er ved siden av B. og Munthe-Kaas' villa i Bernhard Herresvei 20 fra 1928 og boligblokken Eckersbergs gt. 55 fra 1929 blant de første fullførte funksjonalistiske bygg i Norge. Blant deres øvrige bygg i funksjonalistisk formspråk bør fremheves Norges bank, Gjøvik fra 1931–34, Odd Fellow Gården med Saga kino i Oslo fra 1931–34, Norges Banks seddeltrykkeri i Oslo fra 1932–35 og Oslo-villaene Bærumsvn. 7 og Kristinelund vei 19 fra 1932, Haldenvn. 11 fra 1934 og Smestad villakvarter som består av 34 hus oppført 1928–39. I Oslo Handelsgymnasium fra 1936–41 finner man en kombinert aula og trappehall av monumental virkning som dessuten binder anleggets forskjellige deler sammen. B. og Munthe-Kaas' funksjonalisme var sjelden meget radikal. Ofte finner man i komposisjonen eller i enkelte detaljer reminisenser fra nyklassisismen. Unntak fra dette finner man i en rekke av villaene fra 1930-årene hvor det er utvist god tilpasning til terrenget og stor frihet i komposisjonen. Synet på villaen ble utdypet av B. i 1931: Den må aldri bare bli en "maskin til å bo i", den skal gi uttrykk for både arkitektens og byggherrens egenart. Det var "dilettantisme å bygge en bolig på stemninger, den må bygges på realiteter". "Hvis husene er kolde og likegyldige er det i så fall dårlig funksjonalisme".
Etter 2. verdenskrig deltok B. og Munthe-Kaas i gjenoppbyggingen i Nord-Norge, særlig i Bodø og Kirkenes. Deres arbeider fra etterkrigstiden er gjerne preget av denne periodens enkle senfunksjonalisme, ofte i en tradisjonell form, som i Sjømennenes helseheim i Bærum fra 1947–51. I mer monumentale arbeider som Bodø rådhus og Bodø Domkirke er innflytelsen fra Arnstein Arnebergs spesielle ornamentstil påtagelig. I Bodø Domkirke er det mest fremtredende karakteristikum imidlertid bruken av stålbetong i hvelvet. Med dette materialet er det forsøkt å skape virkningen av en tradisjonell femskipet, men "søyleløs basilika". En rekke av bygningene til B. og Munthe-Kaas ble utstyrt med møbler av egen design.